November away, reiserute
04.12.2025
Fra Værnes kl 23:20 til Solsiden, flybussen
Fra AMS 20:45 til TRD, FLY KLM
Fra Utrecht Centraal 13:12 til Schiphol, tog NS
Fra Köln Hbf 10:41 til Utrecht Centraal, DB ICE
Hotel Ludwig 😊🍂
01.12.2025
Hotel Ludwig, Köln
Fra Berlin Hbf 11:30 til Köln Hbf, DB ICE
Aparthotel Adagio Berlin Kurfürstendamm 🙂
Berliner Liebe
Ryggen blir rettere og steget strammere og mer bestemt av noen dager i Berlin; blikket skarpere og viljen sterkere. Det er kjærligheten som gjør det. Den kan gjøre sånt, - bare den.
I togreisens kontemplative fred
Man unner seg i sitt otium billett på 1ste klasse når man reiser med tog over noe distanse. Det er ikke nødvendigvis for den marginalt bedre plass og tekniske komforts skyld. Men det er for stillhetens skyld. For håpet om at reisen skal føre den fred med seg som trengs for tankeflukten og det kontemplative sinns frihet.
Tanker om Camargue
Gjennom holocen bringer floden Rhône løsmasser med seg fra erosjonen av landskapet den og dens bielver renner igjennom; Alpene, Jurafjellene det franske sentralmassivet, og de tilliggende daler og lavland. Til slutt havner det som elven bringer med seg her utenfor, og faller til relativ ro som kystlinje som vokser seg utover Middelhavet som en vifte.
Kafé Celsius
Rommet er ellers diskret julepyntet. Belysningen er dempet og varm. Fra like diskrete høytalere strømmer det lav musikk av den sorten jeg tenker på som svisker. Men ikke av typen jul heldigvis.
Himmelblåkysten
Men livet er mer enn lykken. Det finnes altså rikdom, penger og makt også.
Togturen fra Genova til Arles går på nye skinner for meg. Tiden er nå, langt inne i det sjette dusin år av livet, inne for å hilse på det sydlige Frankrike, som har ord på seg hjemme for å være så framifrå.
En kveld i Genovas gamleby
Jeg gikk og drev i trange gater i Genovas gamleby. Den er helt ekte, og intet museum. Folk bor og arbeider her. Jeg var kommet til Genova samme dag, og hadde aldri vært her før. Jeg var kommet for min nysgjerrighets skyld, og var kommet helt blank og forutsetningsløs.
Novemberstemninger, Venezia
Det imperative for trivselen
Venezia kan nok kreve litt fartstid. Jeg sitter med solbrillene og boblejakke på og ser på folket som passerer. Jeg ser mest på kvinnene. Jeg liker å se på kvinner. Jeg liker kvinner.
Spor i tunneler
Det lengste tunnelmørke på den egentlige og opprinnelige Dovrebanen heter Hestekrubben. Det er 1441 meter langt. Det er fra før den tid da alle jernbaneanlegg måtte omfatte tunneler av lengder uten måte. I dag passerer Dovrebanens tog til og fra Oslo flere tunneler som er vesentlig lenger enn dette naturligvis. Romeriksporten er ti ganger så lang.
El Patrón
Er det mulig å dra til Medellìn uten å si noe om Pablo Escobar? Nei.-
Colombiansk Arabica
En av de tingene jeg var bestemt på å gjøre i Colombia, var å besøke en kaffeplantasje. Såpass avhengig av kaffe som jeg er, var ikke det engang noe å diskutere.
La Piedra del Peñol og byen Guatapé, Antioquia, Colombia
La Piedra del Peñol, eller Peñón de Guatapé, er en monolittisk granittblokk formet for 70 millioner år siden, og del av den Antioquiske bartholitt.
Comuna 13 Medellin, Colombia
Tuting er obligatorisk, enten lange irriterte tut for stillestående trafikk i mer enn 20 sekund eller korte takk-for-at-du-slapp-meg-frem-tut. Men mest iøynefallende i bydelen i Medellin er den flotte grafittien overalt.
Mile og meg bestiger Eiffeltårnet - via søndre tårnfot
Dagen skulle arte seg som et slags triatlon. Vår sene ankomst til byen i går krevde at vi spiste frokost på en fortauskafe ved vår Parisbopel i 20. arrondissement. Le petite dejeuner var akkurat så liten som det sto, kaffe og croissant. Riktignok to, hvorav en med sjokolade, men likevel… veldig fransk. 🇫🇷
Sånn har det blitt
Det er mektig med opera når det sitter. Denne satt; Hoffmanns eventyr i Hamburger Staatsoper. Fransk opera på fransk i Tyskland, etter tysk opera på tysk i Frankrike i forrige uke.
Erkjennelser over en frokost i Luxembourg
Europa er vel vårt hjem. Enten det er sånn eller sånn med det. Jeg har altså satt meg fore å bruke av min tid til begripe det litt bedre, og har begitt meg ut på tur. Men nå har hjemferden tatt til. Denne morgenen i Luxembourg er man tidlig til frokost, og får plass ved hjørnebordet med utsikt til daggryet over Place de la Gare.
I vår truede kirkegårdsfred
I le Memorial de Caen settes historien sammen, så den som vil kan begripe hva den førte til. Mot dem som ikke vil, finnes intet middel. Dumskapen hater kunnskap, så den biter ikke på dem. Det ligger i sakens natur.
Matprat
I Paris spiser man naturligvis snegler. Min salige mor ville ikke kunne ha forstått det. Hun forsto det aldri. Snegler var de vemmeligste dyr hun visste. Å spise dem var utenkelig.
Det er godt vi har kunsten
Det får få bli Delacroix som får være oppslagsbildet på dagbokbladet om besøkene i de store kunstmuseer i Paris. At friheten fører folket kan få være et grønt håp for tider som kan komme. Nå når de reaksjonære er i ferd med å få verden skrudd tilbake til føydalsamfunnets fåmannsvelde.