Seniorenes langsomme reise til Kreta - og hjem igjen
Når man ikke kom seg av gårde på interrail som ungdom, men har i alle årene siden bevart drømmen. Da er det bare å få rompa i gir og komme seg av gårde som senior/pensjonist.
Nattoget til Montenegro
Jeg fikk ikke reise med Titos blå tog, men jeg tror jeg så det på vei ut fra Topcider stasjon i Beograd en mandag kveld.
More poetry is needed
Ensomme stunder hører livet til. Så de må utholdes.
Å drive alene rundt i fremmed land er en krevende utfording for den til enhver tid rådende selverkjennelse. En kan komme til å måtte kjenne etter hva man tenker om hvem en er og hva man har, når en blir avkledd all gratis anerkjennelse for gammel moro en må ha stelt i stand før; fra der hjemme hvor livet er en trygg linje av disposisjoner blant kjentfolk gjennom dager som henger sammen med hverandre. Der ingen kjenner en og livet bare er det diskret punktet nuet, står en fort med bare sitt å støtte seg til,- for å begripe seg selv og begripe at slett intet er til å begripe. Og det har en bare godt av.
Notat fra al-Andaluz
Her bestilles just nu frokost på fortauet i Cordova. Det går på et vis.
Hotel Krone
Så står en der i Kaufingerstraβe om kvelden mellom de stengte kles- og skomagasiner med de heller stive priser; og lytter til gatemusikk,- av Mozart, Brahms, Offenbach og Bizet.
Eingang nur mit gültigem entwertetem Fahrausweis. Mit tar dativ. Sånn skal det være. Barnelærdom. Mafialetto Rubenbauer an Hauptbanhof Münchens hat mir heute das vielleicht beste Schnitzel so weit des Lebens serviert. Den var faenmeg et eventyr den der; to solide såler kjøtt banka og bestrødd og turnert over det som må ha vært fullt passende kjørrel, og stekt potet med fersk timian, rødløk og kvitløk. Stiv og støl etter løping i Englisher Garten for å holde døden på avstand; mat påkrevd. Nå er det kaffe og Strudel mit Vaniliesoβe.