November away, reiserute
04.12.2025
Fra Værnes kl 23:20 til Solsiden, flybussen
Fra AMS 20:45 til TRD, FLY KLM
Fra Utrecht Centraal 13:12 til Schiphol, tog NS
Fra Köln Hbf 10:41 til Utrecht Centraal, DB ICE
Hotel Ludwig 😊🍂
01.12.2025
Hotel Ludwig, Köln
Fra Berlin Hbf 11:30 til Köln Hbf, DB ICE
Aparthotel Adagio Berlin Kurfürstendamm 🙂
Berliner Liebe
Ryggen blir rettere og steget strammere og mer bestemt av noen dager i Berlin; blikket skarpere og viljen sterkere. Det er kjærligheten som gjør det. Den kan gjøre sånt, - bare den.
I togreisens kontemplative fred
Man unner seg i sitt otium billett på 1ste klasse når man reiser med tog over noe distanse. Det er ikke nødvendigvis for den marginalt bedre plass og tekniske komforts skyld. Men det er for stillhetens skyld. For håpet om at reisen skal føre den fred med seg som trengs for tankeflukten og det kontemplative sinns frihet.
Tanker om Camargue
Gjennom holocen bringer floden Rhône løsmasser med seg fra erosjonen av landskapet den og dens bielver renner igjennom; Alpene, Jurafjellene det franske sentralmassivet, og de tilliggende daler og lavland. Til slutt havner det som elven bringer med seg her utenfor, og faller til relativ ro som kystlinje som vokser seg utover Middelhavet som en vifte.
Kafé Celsius
Rommet er ellers diskret julepyntet. Belysningen er dempet og varm. Fra like diskrete høytalere strømmer det lav musikk av den sorten jeg tenker på som svisker. Men ikke av typen jul heldigvis.
Himmelblåkysten
Men livet er mer enn lykken. Det finnes altså rikdom, penger og makt også.
Togturen fra Genova til Arles går på nye skinner for meg. Tiden er nå, langt inne i det sjette dusin år av livet, inne for å hilse på det sydlige Frankrike, som har ord på seg hjemme for å være så framifrå.
En kveld i Genovas gamleby
Jeg gikk og drev i trange gater i Genovas gamleby. Den er helt ekte, og intet museum. Folk bor og arbeider her. Jeg var kommet til Genova samme dag, og hadde aldri vært her før. Jeg var kommet for min nysgjerrighets skyld, og var kommet helt blank og forutsetningsløs.
Novemberstemninger, Venezia
Det imperative for trivselen
Venezia kan nok kreve litt fartstid. Jeg sitter med solbrillene og boblejakke på og ser på folket som passerer. Jeg ser mest på kvinnene. Jeg liker å se på kvinner. Jeg liker kvinner.
El Patrón
Er det mulig å dra til Medellìn uten å si noe om Pablo Escobar? Nei.-
Colombiansk Arabica
En av de tingene jeg var bestemt på å gjøre i Colombia, var å besøke en kaffeplantasje. Såpass avhengig av kaffe som jeg er, var ikke det engang noe å diskutere.
La Piedra del Peñol og byen Guatapé, Antioquia, Colombia
La Piedra del Peñol, eller Peñón de Guatapé, er en monolittisk granittblokk formet for 70 millioner år siden, og del av den Antioquiske bartholitt.
Comuna 13 Medellin, Colombia
Tuting er obligatorisk, enten lange irriterte tut for stillestående trafikk i mer enn 20 sekund eller korte takk-for-at-du-slapp-meg-frem-tut. Men mest iøynefallende i bydelen i Medellin er den flotte grafittien overalt.
Langs Riksveg 17
Man må holde seg til sitt. Hovedvegen langs kysten av Helgeland heter Riksveg 17. Sånn må det være. Nå er riksveger forlengst blitt fylkesveger av forvaltningsmessig forfengelighet. Alt slikt behøver man ikke å ta til seg. Så vegen heter Riksveg 17 og går fra Asp i Nord-Trøndelag til Tverlandet ved Bodø i Nordland. Sånn er nå det.
Psychosfæren i Cisternene
Dagens besøk i Jakob Kudsk Steensens Psychosfære ga meg en slags forklaring på lyden i mitt eget øre, tror jeg.
Mile og meg bestiger Eiffeltårnet - via søndre tårnfot
Dagen skulle arte seg som et slags triatlon. Vår sene ankomst til byen i går krevde at vi spiste frokost på en fortauskafe ved vår Parisbopel i 20. arrondissement. Le petite dejeuner var akkurat så liten som det sto, kaffe og croissant. Riktignok to, hvorav en med sjokolade, men likevel… veldig fransk. 🇫🇷
Seniorenes langsomme reise til Kreta - og hjem igjen
Når man ikke kom seg av gårde på interrail som ungdom, men har i alle årene siden bevart drømmen. Da er det bare å få rompa i gir og komme seg av gårde som senior/pensjonist.
Nattoget til Montenegro
Jeg fikk ikke reise med Titos blå tog, men jeg tror jeg så det på vei ut fra Topcider stasjon i Beograd en mandag kveld.
Le Petite Ceinture
I`ve decided to write the image of trains passing.
Dette sitatet er et perfekt utgangspunkt for historien om La Petite Ceinture, Paris lille belte, en 32 km lang dobbeltsporet ring-linje, anlagt langs Boulevard des Marèchaux, ut mot byens festningsverker, på andre halvdel av 1800-tallet.
Jeg befinner meg dypt inne i surrealismens verden på Tate Modern, når det dukker opp. Det er lånt og tilpasset mitt bruk, det skal jeg innrømme. Noe jeg håper Renè Magritte ville tillatt.
Atomturisme i Kiev oblast
En natt for 35 år siden eksploderte en av de fire atomreaktorene ved kjernekraftverket i Tsjernobyl, som den gang lå i den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, i det som kalles Kiev oblast. I dag ligger det i Ukraina, ikke langt fra hovedstaden Kiev.
Jeg er en av dem som etterpå har vært i området to ganger. Den første i 1994, og den neste i 2018.