I vår truede kirkegårdsfred
I le Memorial de Caen settes historien sammen, så den som vil kan begripe hva den førte til. Mot dem som ikke vil, finnes intet middel. Dumskapen hater kunnskap, så den biter ikke på dem. Det ligger i sakens natur.
Matprat
I Paris spiser man naturligvis snegler. Min salige mor ville ikke kunne ha forstått det. Hun forsto det aldri. Snegler var de vemmeligste dyr hun visste. Å spise dem var utenkelig.
Det er godt vi har kunsten
Det får få bli Delacroix som får være oppslagsbildet på dagbokbladet om besøkene i de store kunstmuseer i Paris. At friheten fører folket kan få være et grønt håp for tider som kan komme. Nå når de reaksjonære er i ferd med å få verden skrudd tilbake til føydalsamfunnets fåmannsvelde.
En fattig faen i operaen
På en ufattelig vond klappstol til 163 euro i 2 timer og 40 minutter uten pause satt jeg forleden kveld i Paris og så Richard Wagners Das Rheingold i Opera Bastille. Det var en imponerende produksjon i et fenomenalt flott hus. Bortsett fra klappstolen som var et svindyrt helvete.
