Utenfor Plage De Piémanson har Rhônens vann nådd havet og inngått i Middelhavsbølgene. Camargue heter området innover land her. Det avgrenses på hver side av Rhônens lille og store løp de siste par tre mil mot havet fra Arles, og danner Rhônens delta.

Jorden er i konstant forandring ved universets krefter. I Camargue kan man ane det. Området er i geologisk målestokk bare nyfødt; på langt nær så gammelt som alle haugene. Det er blitt dannet som det nå er blitt, i løpet av bare de siste 7 000 år. Den aktuelle geologiske epoken heter holocen. Den startet ved slutten av siste istid for omtrent 11 700 år siden. Og den varer ennå.

Alle ting har sin tid. Epoken med alle istidene varte i 2,58 millioner år, og heter pleistocen. Ting tar sin tid i de litt større sammenhenger. Men ikke en gang pleistocen tok egentlig særlig lang tid i den geologiske evighet.

Gjennom holocen bringer floden Rhône løsmasser med seg fra erosjonen av landskapet den og dens bielver renner igjennom; Alpene, Jurafjellene det franske sentralmassivet, og de tilliggende daler og lavland. Til slutt havner det som elven bringer med seg her utenfor, og faller til relativ ro som kystlinje som vokser seg utover Middelhavet som en vifte.

Havstrømmer og bølger kommer så til å flytte noe sedimentmasse hit og dit. Vestover og vest for Petit Rhône har elvens og universets krefter dannet Petit Camargue, med det samme karakteristiske saltsump- og lagunelandskapet som det mellom elvens to løp i dag.

Sin nåværende grunnstruktur med de to løp av Rhône på hver side, fikk Carmague visstnok så sent som på 1500-tallet.

Rhône drenerer områder med store variasjoner i avrenning og tilsig. Smelting av enorme snømengder i vest-Alpene gir store vårflommer. Nedbørsflommer om høsten kan svelle opp til skadeflom.

Flommene var, før de ble regulert ved omfattende menneskelige inngrep, drivkraften i nydanning og omdanning av deltalandskapet i Camargue. Når elven regelmessig gikk over sine bredder, la den sedimenter igjen der det ellers vanligvis var tørt land. Elven fant vedvarende nye løp og lukket gamle, og dannet nytt landskap og nye stillestående grunne sjøer og laguner.

Elvens middelvannføring ved Beaucaire like ovenfor der den deler seg i deltaet, er i underkant 1700 m3/s. Til sammenligning er middelvannføringen i Glomma ved utløpet 720 m3/s. Ved den store regnflom i franske elver på forsommeren 1856 vokste Rhônes volum til en vannføring på 12 500 m3/s. Ved vårflom i Glomma kan vannføringen der nå opptil 4700 m3/s.

Flommen i 1856 satte Camargue under mellom to og tre meter vann. Avlinger ble skadet og folk og fe druknet. Flommen omfattet hele Rhône-vassdraget. Diker brast og by og bygd ble lagt under vann til langt oppover i dalene.

I den industrielle tid er Rhône blitt temmet. Den har fått diker og dreneringskanaler og dammer og demninger til regulering av vannføring og til kraftutbygging i hele vassdragets utstrekning. Etter flommen i 1856 ble arbeid iverksatt og lovgivning innført, som nasjonale anliggender for det keiserlige bonapartistregimet til Napoleon III.

Slik har menneskets inngripen endret forutsetningene for universets arbeid med endring av landskap og landformer. Geologien diskuterer om halocen kanskje bør avrundes for overgang til en påfølgende antropocen,- for å la disse forhold komme til utrykk og i betraktning i faget. Men geologien tar sin tid. Den bråbestemmer seg vel neppe her heller.

Camarguehester i ‎⁨Parc naturel régional de Camargue⁩, ⁨Arles⁩, ⁨Côte Camarguaise⁩, ⁨Frankrike⁩. *Foto: LA*

De øvre deler av Camargue er oppdyrket til jordbruksland under vanning med kunstig irrigasjon. Her dyrkes hvete, ris og vin og litt av hvert av markens grøde. Her holdes storfe og sau, og kvite hester av hesterasen Camargue, som her og der driver fritt omkring som halvt ville i store flokker.

I landet videre mot havet ligger saltsumpene og etangene, som er grunne strandsjøer og salt- og brakkvannslaguner snørt av fra havet eller elven av tørt land. Her er mye av landet og landskapet og naturen fredet som et at de viktige våtmarksområdene i Europa. Her holder flere fuglearter til om vinteren som vi kjenner som sommergjester hjemme.

Rosenflamingoer. ⁨Parc naturel régional de Camargue⁩, ⁨Saintes-Maries-de-la-Mer⁩, ⁨Côte Camarguaise⁩, ⁨Frankrike. *Foto: LA*⁩

Og her hekker den store Rosenflamingoen i titusenvis. Den er en hardhaus som trives i de salteste habitater. Den vader i etangene og roter slam og bunnvann opp og snufser de mikroskopiske levende vesener som der finnes i seg som føde. Rødfargen får den med årene, av å ha i seg bakterier i føden som inneholder gulrotfargestoffet betakaroten.

Langt ute i Camargue, der dyrkajorda har tatt slutt og saltsumpene rår, ligger landsbyen Salin de Giraud. Her er lager man salt ved å lukke havet inne i store grunne bassenger, saltpanner, og lar vannet fordampe og samle opp det salt som blir liggende tilbake.

Enda litt lenger ute går det an å komme. Jeg tok meg til stranden mot havet ved Plague de Piémanson og stilte meg opp med ryggen mot land. Grand Rhône når da havet ute til venstre for meg, og jeg kan se Faraman fyr i det fjerne mot havets bredd ute til høyre.

Faktainformasjonen i denne artikkelen er høstet med ChatGPT.

Tanker om Camargue

Utenfor Plage De Piémanson har Rhônens vann nådd havet og inngått i Middelhavsbølgene. Camargue heter området innover land her. Det avgrenses på hver side av Rhônens lille og store løp de siste par tre mil mot havet fra Arles, og danner Rhônens delta.

Kafé Celsius