Seniorenes langsomme reise til Kreta - og hjem igjen
Når man ikke kom seg av gårde på interrail som ungdom, men har i alle årene siden bevart drømmen. Da er det bare å få rompa i gir og komme seg av gårde som senior/pensjonist.
Løslatt fra hverdagens fengsel, de første skrittene, dragende på reiseekviperingen og med dagsekken på ryggen. Stint pakket. Det er en vårdag i 2019.
Langsomt ut i Europa, ut i friheten?
Toget til Storlien, Duved og Åre, de første kilometerne på skinner.
For så å entre en sovekupe, videre med nattens jernhest, drevet av elektrisk kraft, mot Sveriges store by, Stockholm.
Så vil dagene på skinner og havenes stålskrog i form av ferjer, ligge foran oss.
Sjælas skuldre er i ferd med å senke seg denne vakre vårdagen langs fjorden, før vi når Stjørdalselva.
Byen, øya og landet vi bor i, legger seg sakte bak oss.
Vognene fra NSB, som påberoper seg et Vy, har det ikke travelt. De stopper fortsatt lokalt. Denne langsomme reisen drømte vi om da vi var 17.
Vil seniorene av i dag, være forandret av dagene og ukene underveis, gjennom alle landenes geografi og kulturer?
Vi møter den påbegynte, langsomme reisen i zen, med et vidåpent sinn.
- - -
One night in Stockholm, innledes med en vandring i Gamla Stan, der vi settes tilbake i tid. 1600-talls bygårder med trange smug. Opptil flere gamle kirker (var vel svært religiøse på den tiden) og en stor konstruksjon av mur som de sier inneholder en dronning og en kung.
Etterlengtet kaffe, te og kalorier på Sergels Torg.
Å bli møtt av blide og serviceinnstilte folk på hotellet med tilliggende SATS, kjentes godt for kropp & sjæl. Fri tilgang på pool, boblebad badstu hjalp betraktelig på støl muskulatur, etter av og på-søvn på nattoget, samt et par timers trav på apostlenes hester.
Fisk på Fisk med godt drikke fra Piemonte, kan vel bare anbefales.
Så går ferden videre, på skinner.
Noe merkelig å runde år, på veg gjennom det Sør-Svenske landskapet. Nykøping, Norrkøping, Linkøping og videre sørover mot Alvestad og Malmø. Det blir grønnere og grønnere i det duvende landskapet av vide jorder og fin bebyggelse. Vakkert rett og slett.
SJ bød på en trivelig konduktør som ønsket trevlig resa, fersk avis, te, vann, frukt og kaffe med en bitte liten kokoskake. Utmerket til den nokså sjokoladeavhengige senioren, som akkurat hadde lagt til et år på Livssøylen.
På billetten står det vi skal ankomme Kongens By, den store Danske kl. 15.48. Etter å ha passert Broen. Da blir det nok en lille danske og en bayer, og muligens en tur ut på byen.
Den som har lever, får se.
- - -
Hovedbanegården Køben har også en Brugsen, i tillegg til mye annet, og noen svært slitne sjeler. Der var det både Gammel Dansk, Royal økologisk og Moods å få kjøpt.
Det graves fortsatt for Metro i byen, så vegen til hotellet ble omtrent dobbelt så lang. I området litt bak for stasjonen, med de aldrende bygårder, manglet det ikke på sjenke-og spisesteder. Pinden Bar bør man ikke gå forbi, tradisjonell fra 1903, varm atmosfære og askebeger for oss med cigarillos. Tilbakelagt i tid, var følelsen.
Så bar det videre, ut på skinnene.
4 togskifter var det som skulle til for at seniorene skulle komme seg til Berlin på en søndag. Svært godt satt sammen av ei trivelig dame på Hovedbanegårdens reisesenter. Ferden gikk av og til på lange jernbanebroer høyt over gater og hus.
Østover inn mot gamle Øst-Tyskland sparte de på varmen i vogna, så det var nummeret før seniorene frøs på seg kattunger.
Da var det en lise å komme til Art Deko-hotellet, etter litt trasking. Overraskende!
Godt øl, Berliner, og lammeskulder? Samt alternativer til Napoleonskake.
Berlin Bahnhof må vel sies å være direkte imponerende. Der var det også en hyggelig ung mann som ordnet med seteplasser på direkte tog til Wien.
Videre med ICE 93, som er et godt sted å være, på vogn 28. Med utsikt til landskaper bedre enn det meste av wide-screen. Gode seter og god benplass.
Land i endring, mer og mer duvende, grønne trær i mange varianter, utsprungen hegg og syriner.
Via Fulda, Nürnberg og Linz går seniorenes ferd videre passe sakte mot Wien.
Selv om man beveger seg ut i Europa på skinner, er det ikke alltid at det går på skinner.
Det kan for eksempel være greit å være klar over hvilken stasjon man ankommer i en ny by.
Da seniorene ankom Wien Hauptbahnhof viste det seg at hotellet som var booket rett ved stasjonen; altså var rett ved West Bahnhof. Men det finnes jo taxi.
Videre sørover går det faktisk direkte tog til Venezia. Det hoppet seniorene av på stasjonen i Udine, for så å hoppe på et lokaltog til Trieste.
Så var jakten i gang på leilighetshotell, som også skulle inneholde hotellrom. Fant gaten som ble trålet opp og ned flere ganger. Innunder noen stillaser der fasaden var under oppussing, var det en inngang, der eneste skilt for hotellet, var på en av ringeklokkene.
Phuu - i morgen er det hviledag.
1.mai - arbeidernes frihetsdag, der seniorene føk seg rett på 1.mai-toget, og ble med. Elsker tog, i alle former.
En flott, nesten sommerlig dag i Trieste. Gammel havneby med historie fra romertiden, med usedvanlig mange store og staselige bygninger. Fint, gammelt amfiteater har de også og mye mer.
Store deler av byens befolkning var ute på havna, på Piazza Unita d' Italia og på uteserveringene ved kanalen.
Deilig fiskemiddag på La Tecia med en fantastisk lokal hvitvin.
Ferja som seniorene hadde planlagt å bevege seg videre med, og som er markert på Interrail-kartet, gikk ikke.
Ei trivelig dame på Trieste Centrale ordnet med plassbilletter videre neste dag; Trieste- Bologna, Bologna - Brindisi. Spennende, aldri dratt langs Italias østkyst før, med røde valmuer i jernbanesporet.
Planen videre var ferja fra Brindisi - Patras, der det viste seg at u.t. senior hadde gjort dårlig research. Ferja gikk ikke på den valgte dagen (kun tre dager i uka). Da var rådyra gode.
Overnatting i Brindisi, ferje neste dag til Igoumenitza, så overnatting på hotell Oscar (som nettet hostet opp), for så å ta ferja videre til Patras.
Ville seniorene rekke kvelds/natt-ferja til Chania?
- - -
Ja, seniorene nådde Kreta ut ifra en slags halvplan, på dagen hotellet var booket ifra.
Det er tidlig søndag morgen.
Den store, flotte ferja fra Pireaus fikk landkjenning i Souda på Kreta litt før klokka 06. Så var det stappfull buss inn til Chania by.
Etter at en meget hyggelig taxisjåfør pekte ut vegen for oss, ruslet seniorene gjennom de søndagsstille gatene med Ospreyene (store bagger med hjul) på slep.
Så et stort sukk, om ferjene og reisen hit.
Det ble en lang og noe slitsom (støl i ræva), men flott togtur fra langt nord i Italia til Brindisi, helt sørøst. Men, skikkelig pizza fra steinovn ble det, med kald øl.
Dagen etter kom vi oss på ferja (Brindisi Port ligger litt utenfor byen) til Igoumenitza. Den klappet til kai ca. kl. 21. Inne i terminalbygget fikk vi oss en dask i trynet, da vi fikk klar beskjed om at det ikke gikk noen ferje til Patras. (Selv om den står påtegnet i Interrail-kartet).
Nå ble det snakk om svært gode råd(yr).
En taxisjåfør opplyste oss om at det gikk en buss til Athen neste morgen, men den var ikke fremme før 20.30, for seint til Kreta-ferja (billetter, orientering, logistikk og sånt).
Mythos øl, på hotell Oscar, kart, internett og rådslaging.
Seniorene oppdaget at det skulle gå et tog oppe i fjellene, i Kalabaka. Problemet var at det var 170 km. dit. Litt flaks og etter noen økonomiske overveielser, satt seniorene i en taxi før klokka 06 neste morgen. Det gikk i hundre og vel så det.
Vel framme i Kalabaka, en liten halvtime før den svært lokale sporvogna gikk, ordnet en meget hyggelig dame med plassbilletter på neste tog, uten omkostninger.
Det må vel innrømmes at det ble temmelig hanglete dag. Kun litt surfe-søvn natta før, noen timer.
Ting tar tid, i Grekenland. Dassene på tog og stasjoner kan vel neppe anbefales, 0 dasspapir.
Men, såpas må det nok være, på Interrail-tur.
Okke som; vi var på Athen Centralstasjon på ettermiddagen. Drosjemannsbil ned til Pireus Port, med en gammel hippie. Uten sikkerhetsbelter. Billetter på hovedkontoret til Anek Lines (ingen redusert pris på ferjene med Interrail-billett noe sted, hvis man ikke bruker samme ferjeselskap på overfarten fra Italia til Grekenland).
Seniorene klemte til med en meget bra vinduslugar, tenkte at akkurat nå, kommer nyte etter yte. Måtte hente inn kvalitetssøvn på natt-ferja.
Medbrakt øl & vin, samt siste slant med Gammel Danske, før vi gikk ombord.
En stor hyllest til taxisjåførene og servicefolka på jernbanestasjonene, rundt i Europa!
Nå blir det late Kreta-dager, en stund.
- - -
Etter noen dager i restitusjon med harking, hosting, og papir å snøfte i, innimellom lett febril, i Chania, har bevegelsen igjen kommet i gang. Vindfulle kast og skylag har preget forsøkene på utendørsliv, av og til med fuktighet i lufta. Men, også med lange perioder der solkula har vært dominerende.
Temperaturen har vært mer som en normal, mild maidag i gamlelandet. Der det for tiden ikke var spesielt normalt, med rapporter om forsinket opphør av vinter.
Det går ikke tog på Kreta.
Turen østover gikk heller ikke på skinner, men seniorene kom helskinnet fram til Julenissebyen. Erfarte at høyreregelen ikke gjelder. Den største utfordringen var å finne en plass å hensette doningen/leiebilen.
En stille og varm morgen, der solkula i øst prøver å pulverisere skylaget, som sakte sprekker opp. I den vesle bukta rett ned for verandaen, i husene, i de smale gatene, på de små tavernaene, kommer livet sakte i gang i Agios Nicolaus.
Fra havneområdet i byen går det et fartøy fra Nastos-båtene til Kri Kri island, Olous, Kolokitha og Spinolonga. Det gamle forsvarsverket for landsbyen Plaka og spedalsk-kolonien, som vedvarte til 1957.
Den medisinske koden, som ble knekt av Armeuer Hansen, ble også nevnt av vår eminente guide. Lepra er også kalt Hansens sykdom.
Seniorene var svært godt fornøyd med utflukten. Samt fornøyd, med å ha med en ekstra jakke. Det blir som kjent en del vind, ombord i en båt.
Fire, fem timer på sjøen, er også en langsom reise.
- - -
Hurra for 17. mai og gratulerer så mye med dagen fra seniorene, på direktetog fra Athen til Thessaloniki.
Endelig på skinner igjen.
Kreta ble forlatt i går kveld og nattferja til Anek Lines er en helt fin reisemåte.
Ankommet Centralstasjon i Athen ser det til at booking av plassbilletter er gratis i Grekenland, men kun en klasse, der hele tog-folket er samlet.
Siste dag på Kreta rakk seniorene å bli solbrent, en litt kjedelig klassiker uten faktor. - Første gang jeg har vært solbrent på nesen på 17.mai, sa den ene.
Det ble ellers virkelig late dager på øya (eller Landet, som kreterne sier) med litt svømming både i basseng og i Middelhavet.
Vi skal etter planen være framme i Thessaloniki på tidlig ettermiddag. Det blir rimelig spennende å finne ut av om det faktisk går et nattog til Beograd til kvelden?
Den som har (igjen noe) lever, får se.
Etter å ha tatt tog, ikke gått i tog, var seniorene framme på stasjonen i Thessaloniki. Aldri sett så mange kondemnerte lokomotiv og vogner som var hensatt til gradvis nedrustning på sidespor, som på veg inn til byen.
Og, nei da! Ingen nattog til Beograd, som opplyst på nettet. Det toget begynner ikke å gå før 1.juni. For tidlig ute, der altså.
Da ble det 17.mai-middag og overnatting i Thessaloniki.
Fikk bryskt opplyst at eneste internasjonale tog ut av Grekenland skulle gå 06.55 neste dag, til Sofia. Aldri vært i Bulgaria før (den ene), så vi hoppet på det toget.
Første del på et overfylt lokaltog på ei toglinje som i alle fall ikke sto på Interrail-kartet, der vi også sneiet innom Nord-Makedonia.
Så ble vi nærmest kastet av, av en brysk heller militærinspirert konduktør, langt ute på landsbygda.
Der var det heldigvis noen medpassasjerer som sa: Sofia? Buss. Etter en times tid kom det en minibuss som kjørte oss over grensa. Buss for tog. Så et lokaltog med tre vogner trukket av et skiftelok. Smått, men godt, nok.
Seniorene ble litt overveldet av det vakre og frodige landskapet på veg til hovedstaden.
Ifølge Interrail-appen måtte vegen videre gå gjennom Romania med 4 bytter, i halvannet døgn, mot Budapest.
Da vi ankom den flotte Centralstasjon i Sofia, fikk vi kort og konsist opplyst at det skulle gå et tog til Beograd neste morgen.
Det som etterhvert har blitt en rutine, er å finne nærmeste utested, bestille en lokal øl, finne fram appen til booking.com og ordne overnatting. I Sofia ble det Lilla Rommet, ca. 500 meter fra Centralstasjon.
Hvile, ei god og lang natts søvn!
09.30 gikk lokal-/grensetoget fra Sofia til Dimitrovgrad i Serbia. Heftig og svært nøye passkontroll på begge sider av grensa. Togskiftet til motorvogn, som skal ta oss til Beograd. Ingen tidsanvisning, men seniorene skal visstnok være framme ca. 20.00. Neppe noe nattog videre, så rom i herberget er allerede booket.
Sannsynlig tog mot Zagreb (Kroatia), Ljubljana (Slovenia) og Villach/Linz i Østerrike i morgen.
Tjo & hei som det går, på skinner. Langsomt i den ene og den andre retningen i Øst-Europa.
PS! Ta alltid med tørkerull, wipes, dasspapir og backup mat og drikke.
Hvis begrepet "En langsom reise" virkelig skal svare til betydningen, så kom den ultimate opplevelsen i går.
Seniorene slet togseter i vel 12 timer i strekk.
Etter å ha kommet inn i Serbia gikk ferden med motorvogner med et bytte i Niš, som vi ikke hadde hørt om. Fram dit var snittfarten omtrent som på en bybuss, med hyppige stopp.
Og det fortsatte med det hele vegen fram til Beograd. Bistro/kioskvogn eksisterer nok ikke på serbisk jernbane.
Men, vi fikk sett mye.
Det hele var som en reise tilbake til 40-50 tallet. Landbruk med åkerlapper, med muskelkraft og "jernhest" som redskap. Mengder med skrot og hus under nedfall. Egentlig temmelig trist.
Lyspunkter kunne være en stasjonsmester på hver minste stasjon, med stasjonshunder.
På skinnene inn mot Beograd, en time forsinket, kom uværet, med lyn og torden.
Ny rekord for mannlig senior på å holde tisse-krana stengt. 2 1/2 time på overtid, da det var oversvømmelse på den ene dassen som var på lokaltoget.
Beograd Centrale er et kapittel for seg. 10 spor en i stor betongkonstruksjon under bakkenivå, nærmest uten forståelig skilting. Etter mye opp og ned trapper med Ospreyene i bæremodus (absolutt ikke rullestolvennlig), fant vi til slutt et toalett og et lite kontor. Pri 1 - på wc, lenge.
Vi fikk faktisk ordnet med plassbilletter på toget neste dag til Ljubljana og Villach.
Da vi endelig kom oss opp på bakkeplan, regnet det vill-bikkjer. (Første uvær hittil på turen).
En stor veg, en høy betongmur og ingenting annet. Heller ikke drosjer. To søkkblaute med tålmodighet langt inn sjæla, før det endelig kom en taxi.
Hotellet viste seg å være en liten oase, rustikk og mer moderne, med gamle filmstjerner (stumfilm) som tema.
Kald øl og tørr hvitvin har vel sjeldent smakt så godt, sånn litt før kl.23.
Det ble en flott start på dagen neste morgen, med en solid frokost. Kom oss på toget, som også har et lokaltogpreg. Så seniorene er godt fornøyde med backup-posen. Etter tabellen skal vi tross alt være her i ca. 12 timer, denne tog-dagen også. Må velge å kalle dette en meditativ togreise.
Akkurat vel overstått passkontroll inn i Kroatia, som tok sin tid.
Seniorene hadde vel aldri trodd at de skulle lengte etter Østerrike med sin ordning og reda, men må innrømme å ha et snev av det nå.
PS! Ta også med batteribank til brett og mobil.
- - -
For seniorene ble gårsdagen, natta og dagen i dag, den store maratondistansen.
Interrail-billetten begynner å nærme seg sluttdato, så vi må jafse oss mot Skandinavia.
Fin reise gjennom Kroatia, som gradvis gikk noe raskere.
Da vi nærmet oss Zagreb var det nesten påfallende hvordan omgivelsene ble mer og mer vest-europeiske.
Flere vognskifter på toget underveis. Landskapet endret karakter vel inne i Slovenia, mer kupert.
Fram mot Ljubljana måtte vi også skifte vogn til en som skulle være med videre til Villach. Lenge siden noen av oss hadde sittet i en kupé.
Det ble vel først da det ble klart for oss at vi hadde vært med et togsett som gikk helt til Zürich i Sveits. Hver dag.
Toget rullet greit over grensa til Østerrike og seniorene var ferdige med første etappe kl. 23, etter 12 timer.
I Villach fikk vi nærmest en åpenbaring da det var ei åpen kebab-sjappe like ved stasjonen. Kebab-boks med vann og øl, var velkommen føde.
Så var det ventemodus på stasjonen fram til kl. 01.50.
Hadde litt tilfeldig oppdaget at nattoget fra Venezia til Linz og Wien, hadde med vogner som også skulle til München.
Temmelig øre av tretthet klatret vi sakte på en av dem. Alle kupeer var opptatt av sovende mennesker. Nokså tafatte sto vi i den trange gangen og lurte på om vi bare måtte dumpe ned på ganggulvet. Så dukket det opp en "tog-mester", som låste opp en tom kupé til oss, 28 euro, danke.
Glimtvis, noen timers søvn på hver sin seterekke, ble det også, før vi var framme i München 06.10.
På München Hbf. ble det kaffe og strudel før reisesenteret åpnet kl. 07.00. Ingen plassbilletter, for sent, da toget til Hamburg skulle gå kl. 07.19. Ut på plattform 23 etter anvisning der det sto et meget langt lyntog. Men, på tavla sto det Bremen.
Seniorene virret rundt, tilbake til reisesenteret og fikk samme beskjed. Da var det halvannet minutt igjen. Sprang ut, krysset fingre & tær underveis og heiv oss på Lange Slange med en margin på 30 sekunder. Det viste seg at de fremste vognene skulle til Hamburg.
Da ble det Hamburg altså, kl. 12.54 etter plan.
Vi nådde dagens mål, toget til Flensburg, som skal være der 15.42.
Da har vi vært på skinner, mer eller mindre, i nærmere 30 timer.
Og lengtet nå etter ei god natts søvn!
- - -
Vel framme i Flensburg, kun litt forsinket, ble seniorene hentet på stasjonen.
Etter en liten halvtime var vi framme på Tvingholm gods i Kværs, Sønderjylland.
Her hvilte vi ut et par dager etter maratondistansen.
Må bare berømme Danmarks beste vertskap "storesøster"/søskenbarn og hennes mann, samt Vagge (hund), for mye godt føde i nydelige omgivelser, og tur til Sønderborg. Hilste også på tante på 93 år, og mottok raggsokker som hun hadde strikket. Fikk også sett datterens nye hus, etter at det gamle brant ned.
Så var tiden inne for de siste etapper.
Rødekro- Odense - København - Gøteborg, før overnatning.
Seniorene ble kjørt til stasjonen, var nesten framme, da den ene bjeffet: - Faen, faen! Sekken min står i gangen. Tilbake i full fart, snappet sekken, igjen til Rødekro og nådde planlagt tog med et nødskrik. Takket være kusinens mann sine egenskaper som racerbil-sjåfør. Underveis var det helt tyst i bilen.
Helt ok kveld i Gøteborg, der vi havnet på sportspub(!). Ishockeykamp mellom Sverige og Finland, stor stemning.
Sterk cider, Norlands guld og fish & chips.
06.55 fredag morgen gikk toget til Oslo med NSB (FY). Helt greit togsett, der man ikke trenger plassbilletter, ingen kiosk/bistro, kun automater med IQ-test. Så seniorene fikk heldigvis med frokost-pakker fra hotellet.
Det er kun en ut og innreise i gamlelandet på Interrail-billetten. Så i dag står det på vår reiseplan, som må logges før hver reisedag, Gøteborg - Trondheim.
Det blir skifte i Oslo, ettermiddags tog over Dovre, og så er vi hjemme etter en måned i Europa.
Seniorene vil gjerne takke alle som har fulgt med på ferden, og håper samtidig å ha bidratt med noen praktiske og hjelpsomme opplysninger, når man skal ta skinnene fatt. Noe som anbefales på det sterkeste.