Langs Riksveg 17
Vennesund i Sømna er ferjested for Riksveg 17. Foto: LA
Man må holde seg til sitt. Hovedvegen langs kysten av Helgeland heter Riksveg 17. Sånn må det være. Nå er av forvaltningsmessig forfengelighet riksveger flest forlengst blitt fylkesveger. Alt slikt behøver man ikke å ta til seg. Så vegen heter Riksveg 17 og går fra Asp i Nord-Trøndelag til Tverlandet ved Bodø i Nordland. Sånn er nå det.
Det blir ikke stort med den før den kommer til Bindalen. Litt får den ved seg fra Kongsmoen i Høylandet, men fram dit går den gjennom åkre og enger og skogskjerr i et alminnelig trøndersk bondeland forbi likegyldige steder som Jåddåren, Sprova, Namdalseid, Bangsund, Namsos og Overhalla. Det er først når den kommer til Nordlandskorsen ved Foldereid i Nærøy og ned bakkene til fjordarmen Kollbotnet, at den tar til med å være selveste Kystriksvegen; vegen gjennom lyset; livets landevei.
Ved Heilhornet i Bindal begynner Helgeland. Foto: LA
Helgeland begynner ved fjellet Heilhornet. I klarvær får man det i glaninga framover langs Kollbotnet omtrent når man passerer fylkesgrensa. Heilhornet kan man se fra sør på Folda og fra langt til havs. Det ligger for seg selv og ruver veldig. På toppen 1058 meter over havet kan det skinne midnattsol ved St. Hans.
Ved foten av Heilhornet langsetter vegen ligger Kjeldeidet. Her møter vegen fra Saltbotnkorsen i Nærøy riksveg 17. Denne turen kan man unne seg om man ønsker å se et annet Trøndelag på sin ferd enn byggåkre og silosåttemark og olderskog. Da tar man seg til vegkrysset i Vika i Namsos og kjører fylkesveg 769 gjennom Vemundvik og Salsnes i Duun-landet mot Folda. Her er det kyst som duger. Man tar seg over med Folda-ferja og fortsetter mot Saltbotnkorsen gjennom den såkalte byen Kolvereid i Nærøy, som som by å regne er en ren latterlighet. Men lell. Videre herfra følger man fylkesveg 771 gjennom Gråmarka forbi Naustbukta og Bogen mot Kjedleidet, og man er på riksveg 17 igjen; riksvegen som altså er degradert til fylkesveg selv om den stadig kalles Kystriksvegen av både fastboende og vegfarende folk og røvere.
Enklest tar man seg til alvoret her ved å hoppe over kjedelighetene i sør, og ta over Gartlandskogen fra E6 ei mils veg nord for Grong, og komme seg inn på den rette vei igjen ved Høylandet.
Helgelandseventyr i blått. Fra Sømna. Foto: LA
Utetter Bindalen skifter lyset farge fra grønt til blått. På bakketoppen oppom Lysfjorden kjører man inn i Nord-Norge og skuer nordover trollfjellene og havet bare blått i blått innover i selve helgelandseventyret. Neste ferje på ferden over fjordene får man fra Holm i Helgeland. Her krysser man kjeften på det svære fjordsystemet Bindalsfjorden. På den andre sida av fjorden kommer man til Vennesund i det Gosen ved havet som heter Sømna.
I Sømna er krøttera feite og buskapen tallrik. Her lukter det fjære og frau. Her vokser gras og poteter og korn. Her stiger floa opp i hopene og lager store brakkvannspoller Her bor avkom etter Isak Sellanrå og Inger i dag i store hus i nye boligfelt. Her bor bønder med matvett på store bruk. Her bor etterkommere av havfolket fra de tallrike vær og øyer uti horisonten. For generasjoner siden nå flyttet de på land da båtene deres fikk motorer, og de slapp å bo uti værene for å nå tak i føa og fisken fra havet.
Solefall i havet over sørhelgelandsvær. Fra Sømna. Foto: LA
I Sømna lå den legendariske Kafé 17 i Vik i Helgeland, med navn nettopp etter riksvegen. Her fikk man i de dager syn for det segn at nordlendingene er Norges italienere, selv her helt sør på Helgeland i sommernettene av evig dag. Her har man hatt sin tid, og minnes vel kanskje dens synder og gleder. Pizzaen var velsmakende og ølet godt; pikene glade, og lyset i sommernatten selve livsgledens kilde og turnuslegens trøst. Kaféen brant dessverre ned en natt for lenge siden, og har siden aldri gjenoppstått noe annet sted enn i den såre lengsel etter dens forgangne væren.
Viksjøen, ved Vik i Helgeland. Foto: LA
Fra Vik går vegen over Slyngemyra og Brekkeidet, og finner Berg i Helgeland. På brua over Nordstraumen opp i den frodige Dalbotn går den over til Trælnes, som ligger i Brønnøy kommune. Fra Berg går det ei lita bru også over Sørstraumen. Her tar vegen av til storgården Sømnes mot fjorden, som har aristokratiske aner fra middelalderen, og har vært eid som hovedbøl i jordegods eid av kirken, kongen, Joachim Irgens og slekten Angell i forgangen tid.
Tvers over Torgfjorden for Berg ligger Torghatten med det kjente hølet igjennom. Hølet er synlig fra landsiden bare noen få meter langs Riksveg 17. På nordtur må man da stoppe i Skillvika for å se det, som heter Skillebotn i kartet og på vegskiltene, og se seg bakover. I klarvær vil en da kunne se himmelen bakenfor sørover gjennom hølet i fjellet. Forbløffende nok er stedet helt anonymt, og en må vite av det for å se synet. Ikke så mye som en benk, og slett intet sklit, har noen kommet på å plassere her.
To ganger i året skinner sola rett igjennom hølet. Det har vært en besettelse for mange å fange dette spesielle solglimtet på bilde. Og noen har lyktes.
I Skillebotn tar vegen innover Velfjorden av fra Riksveg 17, og over til Tosbotn og over fjellet til E6 ved Vasselv i Grane kommune.
Utsikt mot sør fra hølet i Torghatten. Foto: LA
Et besøk oppe i torghatthølet er obligatorisk for turistreisende langs Riksveg 17. For å komme seg dit må man ta seg over brua over Brønnøysundet og ut på øya Torget. Fra kaféen og turistanlegget ved Innerhatten går det merket og opparbeidet sti opp til nordsida av hølet. Den spreke kan gå igjennom hølet og ned igjen på sørsida, og komme tilbake til Innerhatten igjen langs sjøen. Den riktig spreke kan ta seg til topps på Hatten.
Det hefter et tragisk minne ved fjellet Torghatten. 6. mai 1988 styrtet Widerøes rute WF710 fra Trondheim til Bodø i fjellet under innflygning til mellomlanding i Brønnøysund. Alle de 36 ombord omkom.
Byen Brønnøysund ligger ved skipsleia, og er handels- og tjenestesentrum for Sør-Helgeland. Med sin idylliske beliggenhet er den vel verd et besøk, selv om den ikke har stort å by på verken av spennende arkitektur eller genuint bymiljø. Det har blitt der som det har blitt overalt. Det er butikkkjedene og den industrielle bygging av boliger og næringsbygg som dominerer stedskarakteren med sin kjipe og effektive sjarmløshet.
Så se nå heller mot nord når du står på kaia. Der skues Vega og Ylvingen og Dønna og De sju søstre, bortenfor Tilremsfjorden, og endatil Lovunden på en godværsdag.
Ferden videre dit og videre nordetter langs Riksveg 17 fortsetter her på dette sted en annen dag. Følg bare med!