I vår truede kirkegårdsfred
I le Memorial de Caen settes historien sammen, så den som vil kan begripe hva den førte til. Mot dem som ikke vil, finnes intet middel. Dumskapen hater kunnskap, så den biter ikke på dem. Det ligger i sakens natur.
Matprat
I Paris spiser man naturligvis snegler. Min salige mor ville ikke kunne ha forstått det. Hun forsto det aldri. Snegler var de vemmeligste dyr hun visste. Å spise dem var utenkelig.
Det er godt vi har kunsten
Det får få bli Delacroix som får være oppslagsbildet på dagbokbladet om besøkene i de store kunstmuseer i Paris. At friheten fører folket kan få være et grønt håp for tider som kan komme. Nå når de reaksjonære er i ferd med å få verden skrudd tilbake til føydalsamfunnets fåmannsvelde.
En fattig faen i operaen
På en ufattelig vond klappstol til 163 euro i 2 timer og 40 minutter uten pause satt jeg forleden kveld i Paris og så Richard Wagners Das Rheingold i Opera Bastille. Det var en imponerende produksjon i et fenomenalt flott hus. Bortsett fra klappstolen som var et svindyrt helvete.
Fri oss fra de fascistiske fingre i fatet
Det kan være den billedlig talt er den viktigste forbindelse vi har i Europa nå til dags, denne linjen for toget mellom Berlin og Paris.
Skifinale i Kitzbühel
KIRCHBERG in Tirol (09:02.2025): Tilbake for fire dager på ski i Kitzbühel blir skiturismen igjen mere hverdagslig enn med det luksuspreget den har i Sveits.
Dokumentation Obersalzberg
Nå i de siste par år har det historisk befengte Obersalzberg ved Berchtesgaden blitt et sted for verdig besøk i anstendig ærend.
En trainspotters reisedrøm realiseres
Togereisen starter ved selve Europas kilder. All denne snøen i Engadin skal smelte og renne ned fra fjellene og renne med elvene Inn og Donau helt til Svartehavet. Det er en forbløffende 1500 kilometers tanke.
Dager i Salzburg
I går skjedde det. I den vakre og underlige småbyen Salzburg, som ter seg som en hovedstad i et stort kulturimperium, sto jeg med fukt i øynene og klappet over meg. Jeg bruker bare sjelden å reise meg og applaudere bortimot uhemmet.
Lengden på opphold i helvete
Den siste ukes hendelser på den andre siden av havet, har fått meg til å lure på om vi ikke burde børste støv av en stri strid som sto her hjemme på 50-tallet. På dagens dato, i 1953 ble det holdt en radiopreken fra Staffeldts gate i Oslo. Den skulle sende landet inn i en fire år lang offentlig debatt om helvetet. Av alle ting.
Mariann Edgar Budde - håpets og anstendighetens stemme
Til dere som lurer på hvorfor Trump er så sint på den kvinnelige biskopen i Washington og hvorfor det som har skjedd og fortsatt skjer er så utrolig oppløftende og viktig. Her er et forsøk på en kort forklaring, sikkert litt preget av at den er skrevet av en engasjert demokratisk samfunnsborger med doktorgrad i forholdet mellom religion og nasjonalisme.
Skriver Arve Fløystad-Thorsen.
Og bakom synger grådigheten
Man kan frykte at dagens dato er en dato for de helt ubegripelig store nu for vår art av dyrene. Nok om det. Den rådende kyniske innretning av tingene tar heller ikke hensyn til artens feilbarlighet,- som nok er en egenskap gitt ved naturlov. Det er koldt i verden.
Ja vel
I staden Stockholm gikk man, straks etter å ha satt pargaset inn på det rom man hadde funnet, bort til Nils Ferlins torg i Klara, rett ved kyrkan der, og hilste på den Klarabohemens Nils F som der står.
Buss for tog
Va tur att man tycker om Sverige. Man er fortfarande här. Og Länstrafiken har stått for det meste av den framdrift som er.
Til Duved og litt bortenfor
Drosjekusken som hentet meg og pargaset hjemmefra tiltalte meg sjef. Det likte jeg. Jeg syntes faktisk det høvet seg. Jaggu gjorde jeg det.
Om synlige pauser
Har en for mye penger om en kjøper en (kald)blå variant av et oljemaleri (på lerret) kalt Kortspillerne for et sted mellom 250 og 300 millioner dollar?
Seniorenes langsomme reise til Kreta - og hjem igjen
Når man ikke kom seg av gårde på interrail som ungdom, men har i alle årene siden bevart drømmen. Da er det bare å få rompa i gir og komme seg av gårde som senior/pensjonist.
Inn i den blå time
Skjellbreidalen er ei kneik den litt viderekomne skiløper i Trondheim bymark bør kunne beherske uansett alder. Både opp- og nedover egentlig. Personlige unntak for nedturen må kanskje kunne gjøres når livet så smått begynner å gå mot den blå time. Men man bør kunne komme seg opp der uansett, hvis man har noe som helst seriøst for seg med sin skisport.
Trasteveres Hellige Cecilia og kirkemusikken
Ved en inkurie ble Sancta Cecilia kirkemusikkens beskytter. Og hun liker det nok ikke.
Nattoget til Montenegro
Jeg fikk ikke reise med Titos blå tog, men jeg tror jeg så det på vei ut fra Topcider stasjon i Beograd en mandag kveld.