Dokumentation Obersalzberg

Nå i de siste par år har det historisk befengte Obersalzberg ved Berchtesgaden blitt et sted for verdig besøk i anstendig ærend.

Hitler forlot BerghofObersalzberg siste gang 14. juli 1944. 25. april 1945 ble anlegget bombet av britene i et massivt luftangrep. Det som fortsatt fantes igjen etter dette, ble 4. mai 1945 stukket i brann av SS-tropper på retrett fra Obersalzberg, og brant fremdeles da franske soldater inntok Berghof kort etter.

Obersalzberg er et sår i historien. Hitler ledet sitt regimes grusomheter og folkemord herfra, sammen med nazikoryfeene. Stedet ble under naziregimet utviklet til et stort kompleks av tilholdssteder for nazieliten.   

I 1952 ble de utbrente murrestene av nazistenes anlegg revet ved sprengning, av myndighetene i Bayern. Fra 1952 til 1996 ble hele Obersalzberg lagt beslag på av USAs militære, som rekreasjonsområde for amerikansk militært personell utplassert i Tyskland. 

Å legge nazistenes etterlatenskaper på Obersalzberg i grus, var motivert av et ønske om å motvirke tendensen til at stedet ble valfartssted for politiske grupperinger med vedvarende eller gjenoppstått tro på nazismen. Tuftene fra mange flere bygninger enn bare selve Berghof, ble fjernet definitivt; SS-kaserner, husene til Martin Bormann og Herman Göring, og Kapmfhäusl, en hytte i skogen som er beskrevet som stedet der i hvert fall bind 2 av Mein Kampf ble tegnet ned. Og mange flere. Over 50 bygninger som sto igjen etter nazistenes bruk ble revet og fjernet helt ved saneringen i 1952.   

Parallelt med amerikanernes nærvær på Obersalzberg fikk det likevel utvikle seg en kritikkløs turisme til det nærliggende Kehlsteinhaus, populært kjent som Ørneredet. Kritiske røster i tiden uttalte at hva denne turismen viste fram, mest var stedets uomtvistelige idyll, som den nazistiske propagandaen herfra før hadde gjort. Og at turismen forskjønnet og ufarliggjorde den vanskelige historiske arven fra Obersalzberg og Berghof, som det sentrale møtested for Hitler og kretsen rundt ham, i utforming og iverksetting av nazistenes politiske disposisjoner.

I det politiske tøværet i Europa etter Berlinmurens fall, ble det store nærværet av amerikanske styrker i Tyskland redusert, og rekreasjonsområdet for soldater på Obersalzberg ble overflødig. Amerikanerne tilbakeførte området til bayerske myndigheter i 1996. 

I 1999 ble Dokumentation Obersalzberg åpnet. Til nyåpning 2023 ble det betydelig utvidet og omarbeidet. Det er i dag et sted for læring og erindring om de folkemord og forbrytelser mot menneskeheten som ble begått i en ikke så veldig fjern fortid, under lederskap av de menn som ofte holdt til på dette sted.    

Samtiden kan være på vei dit de erkjennelser om mennesket som kan hentes her, kanskje vil kunne gjøre forskjell for historiens videre gang. 

Forrige
Forrige

Schyfri Zøndag i Zermatt

Neste
Neste

En trainspotters reisedrøm realiseres