La ci darem la mano
Lorenzo da Ponte: La ci darem la mano. Youtube: Louise Alder, Erwin Schrott; The Royal Opera. Wolfgang Amadeus Mozart: Don Giovanni (1787), La ci darem la mano
Mitt hjärta är hett som en masugnoch kallt som ett fattighus.
Nils Ferlin: Jag kunde ju vara … 1930. Spotify: Göran Fristorp: Jag kunde ju vara …1978
Og bakom synger grådigheten
Man kan frykte at dagens dato er en dato for de helt ubegripelig store nu for vår art av dyrene. Nok om det. Den rådende kyniske innretning av tingene tar heller ikke hensyn til artens feilbarlighet,- som nok er en egenskap gitt ved naturlov. Det er koldt i verden.
Ja vel
I staden Stockholm gikk man, straks etter å ha satt pargaset inn på det rom man hadde funnet, bort til Nils Ferlins torg i Klara, rett ved kyrkan der, og hilste på den Klarabohemens Nils F som der står.
Buss for tog
Va tur att man tycker om Sverige. Man er fortfarande här. Og Länstrafiken har stått for det meste av den framdrift som er.
Til Duved og litt bortenfor
Drosjekusken som hentet meg og pargaset hjemmefra tiltalte meg sjef. Det likte jeg. Jeg syntes faktisk det høvet seg. Jaggu gjorde jeg det.
Om synlige pauser
Har en for mye penger om en kjøper en (kald)blå variant av et oljemaleri (på lerret) kalt Kortspillerne for et sted mellom 250 og 300 millioner dollar?
Seniorenes langsomme reise til Kreta - og hjem igjen
Når man ikke kom seg av gårde på interrail som ungdom, men har i alle årene siden bevart drømmen. Da er det bare å få rompa i gir og komme seg av gårde som senior/pensjonist.
Inn i den blå time
Skjellbreidalen er ei kneik den litt viderekomne skiløper i Trondheim bymark bør kunne beherske uansett alder. Både opp- og nedover egentlig. Personlige unntak for nedturen må kanskje kunne gjøres når livet så smått begynner å gå mot den blå time. Men man bør kunne komme seg opp der uansett, hvis man har noe som helst seriøst for seg med sin skisport.
Trasteveres Hellige Cecilia og kirkemusikken
Ved en inkurie ble Sancta Cecilia kirkemusikkens beskytter. Og hun liker det nok ikke.
Nattoget til Montenegro
Jeg fikk ikke reise med Titos blå tog, men jeg tror jeg så det på vei ut fra Topcider stasjon i Beograd en mandag kveld.
Den fjerde dimensjons inntreden i den tonale musikken
Schönbergs musikalske verden er på linje med Habermas og Frankfurterskolen. Ubegripelig. Men svært fascinerende likevel.
Quod non fecerunt barbari, fecerunt Barberini
Maffeo Barberini, malt av Michelangelo Merisi da Caravaggio, henger for tiden på veggen hjemme hos seg selv, til skue for offentligheten for første gang siden bildet ble malt i 1598.
julevers
helt uten vekt er hva jeg vil,-
fridd fra djevel, løst fra gud;
bare det å høre til
vil gjelde,- som det siste bud
det endeløse lysets rom
skal tiden fortsatt løpe i
av støv, til støv blir liv skapt om,-
alt og intet blir forbi
alt strev for mat, alt jag for gull
er smått mot alt jeg ikke vet;
vår væren er av lys og kull,-
og gammel som en evighet
må øyeblikk av evig tro,-
by hvile under tidens ving;
en kropp blir mett, en sjel får ro;
la herske fred,- og ingenting
LA,- Roma desember 2018
Vintersolverv
I dag gikk det bra. Det har blitt en helt pasta- og pizzafri dag. Og solen har passert sitt laveste senit.
Genesis
Sporet av den tapte tid kommer ut av dimman av røyk, damp og kølstøv etter stortysker type 63, på veg opp foran tungt tog; i Grønbogen tunnel kan hende.
Mate pavens duer
Om å spise lunsj i Vatikanet. Og litt om Kristi begravelse malt av il Caravaggio. Og litt til.
Jernbanearven
Sporet av den tapte tid er et jernbanespor med tresviller og grusballast; der togene trekkes av kullfyrte damplokomotiver.
Gravridderordenen
I dag har jeg overvært at (formodentlig overveiende) italienske herrer i alle middelaldre ble slått til riddere av Gravridderordenen, eller egentlig Ordo Equestris Sancti Sepulcri Hierosolymitani,- Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem.
På Romaferd igjen
Jeg låste meg i Roma en gang ute av hotellrommet i bare nettoen, ved å ta feil av dørene i et nattlig toalettbesøk. Jeg løp ned trappene tildekket som best jeg kunne med bare nevene. Nattportieren ved Hotel Pomezia bevarte fatningen. Jeg også.