Verdensborgeren Christian Thams på Baardshaug
Christian Thams levde fra 1867 til 1948, og fikk utrettet nokså mye mer enn de fleste.
For tjue år siden holdt radioveteranen Arnulf Grut et kåseri om Thams på Baardshaug Herregård. Med Gruts tillatelse publiseres det nå her.
Filurposten
Redaktørfilur Jürgens ønsker seg vekk fra Zuckerberg sitt Facebook, og melder at kontoen der nå legges ned.
Filurposten lever sitt selvstendige liv her.
I Nordlands hellige netter
Vår væren er av lys og kull, og gammel som en evighet. Nordlandssjuka kom over meg. Så jeg ga meg i vei mot æventyrlandet.
Mile og meg bestiger Eiffeltårnet - via søndre tårnfot
Dagen skulle arte seg som et slags triatlon. Vår sene ankomst til byen i går krevde at vi spiste frokost på en fortauskafe ved vår Parisbopel i 20. arrondissement. Le petite dejeuner var akkurat så liten som det sto, kaffe og croissant. Riktignok to, hvorav en med sjokolade, men likevel… veldig fransk. 🇫🇷
Urpremiere 24.9.2025!
Foto: Johan Arnt Nesgård, Trønder-Avisa
Spilles i Ulvilla forsamlingshus i september og oktober!
Billettsalget åpent!
Produseres med støtte fra Sparebank 1 SMN
Den neste tid
Finn meg en sjel å dele med
all sorg og skjønnet vi skal se,
så neste tid kan vinne.
Av skjønnhet skinner ensom sorg
i lyset over tun og torg.
Kan dette mismod svinne?
Begge sider nå
Land av fjær og englehår;
eventyr som foregår
der store slott av iskrem står.
Jeg så på skyer sånn.
Nå stenger de for solens skinn
med regn i dager ut og inn.
Mange ærend har mitt sinn,-
som skyer stanser sånn.
Jeg har sett begge sider nå
av skyer uten å forstå.
For det er skygger jeg har sett.
På skyer har jeg intet vett.
Ør av elskov på en strand;
eventyr der alt går an;
en sommernatt i himmelbrann.-
Slik så jeg kjærlighet.
Nå spilles bare neste spill.
Jeg ler, og spiller en gang til,
men gjemmer det jeg sterkest vil
i alt jeg ikke vet.-
Jeg ser fra begge sider nå
at kjærlighet er gi og få.
Men det er bilder kun jeg ser
av kjærlighet, og intet mer.
Modig tåre,- fryktsomt smil;
si: jeg elsker! uten tvil!
Å ha manesjen helt, med stil,-
har jeg av livet krevd.
Gamle venner ter seg rart
i stuss om jeg er vel bevart.
Tapt og vunnet blir erfart,
de dager en har levd.
Jeg kan se begge sider nå,
i syn jeg ikke kan forstå.
De forestiller liv som er.
Men sannhet ser jeg aldri der.
Gjendiktning 2020; LA. Both sides now; Joni Michell; 1966
I hamn - om att
Ein framand frå havet må sjå seg på land.
Der vinden frå hav kjem med regnet som fell,
kan sanning stå skrive i rennande sand.
Den må ein få lesa. Så kan det bli kveld.
Kafé Getsemane
Langfredag satt han stille inne
ved det store spisebord
i morgenstunden for å finne
fred fra alle store ord.
Det som var kjent var brått forbi
da bildet av det brast.
Erkjennelsenes bratte sti
bød ingen kafferast.
Togets sang
mot skinnegang
skal dundre gjennom sommernatten;
ankommer
ved midtsommer,-
før båten avgår klokken atten.
Tre skvetter av den strenge lut
som driver ut all verk,
får langsomt revet margen ut,-
av alt som gjør meg sterk.
Sånn må det gå
Den som kan elske, har et rom
Et hellig kammer fritt for frykt
Der sår fra kjærlighet kan gro
Til neste flamme brenner trygt
Gjendiktning juli 2024; LA. And so it goes; Billy Joel; 1983
Pianomann
Klokka blir ni. Det er lørdag kveld.
Et kjent klientell siger inn.
En godt voksen kar sitter for seg selv,
i sin elskov med tonic og gin.
Han ber: Hei, kan du spille et gammelt håp,
som jeg nå ikke minnes hva er.
Det var bitt søtt og trist
da jeg husket det sist,-
og jeg bar en yngre manns klær.
Gjendiktning 2020; LA. Piano man; Billy Joel; 1973.
Den endeløse vei
Jeg var en røver
På den endeløse vei.
Bar våpen som det passet seg
Unge pikers juggel stjal jeg på min ferd.
Soldater trakk de siste sukk for mine sverd.
De lot meg dingle utpå våren tjue-tre.
Men fortsatt er jeg med.
Gjendiktning 2023; LA. Highwayman; Jimmy Webb; 1977.
Ord
I gamle fjes ligger fonner
av gammel tid fra i fjor.
Ny tid laver ned og legger seg;
til stadig mer gammel tid,
og evighet og uendelighet
som snøen gjemmer,-
og som det aldri blir nok av
nok av fra før;
den gamle ufred i januar over intet og ingenting
som tiden nå laver ned over og gjemmer;
ordkløveriet over null, niks og ingenting
under lysårenes himmel.
Charles Dickens & Donald Trump
Trump og MAGA har tatt det USA som vi trodde vi kjente som gissel. Vi er midt i en amerikansk høyreradikal revolusjon. På ubestemt tid har USA slått opp med liberal-demokratiske verdier og all anstendighet, og lenket sin skjebne til en sosiopatisk businessmanns innfall og verdenssyn.
Arve Fløystad-Thorsen ser paralleller til Charles Dickens beskrivelser av landet i vår tids utvikling i USA.
Sivilisasjonens røst
Lavrans Haga:
Sivilisasjonens røstMelodi/bassgitar: Asgeir Skrove
Tekst:Leif Anders Stuevold
Fra Ord som lyver gjelder ikke, av Arnulf Haga, Ulvilla teater AS
Nettverksvise
Republisering. Opprinnelig publisert oktober 2012. Fortsatt ikke helt uten aktualitet.
Har du hørt at dæm no bare går roindt og dalle
i sjølveste Trondhjems Arbeiderparti.
Jo, hain minister Giske mått ta sæ en skalle
og'n direktør Olsø vart arbeidsledig.
I de mektige nettverk av maktglade kailla
e ørtæve nå mainn må rægn me å ta.
Og den som itj har mer enn halvstore bailla
må og kuinn si nei, der han helst vil si ja.
Heilag er stunda
Tei med ditt snakk.
Byd kjærleik og takk.
Stå støtt i den heilage stund.
Sanninga talar der ord ikkje er.
Sjå ho i auga og kyss hennar munn.
Lat det verta gjort, det du gjer.
Her ansar du sanninga; naken og sterk.
Løgna er orda sitt verk.
Tak det med tol.
Vær vatn og kol.
Bær ikkje meir med enn du er.
Varmen i bringa er tida som brenn.
Elden og maktene berger deg her,-
om løgna vert nærmaste venn.
Sjå etter løyndommen sanninga kan,-
på mjukaste staden du fann.
Sånn er den trua; at visse er løgn,
mot sanninga open og vid.
Jau. Akt på ditt ord.
Vær audmjuk og stor.
Lev dine modige dagar og døgn.
Uviss er sanninga, æve og tid.
Med kloden kverv tida i rasande fart.
Heilag er stunda som vart.
Den nye verdensorden - og oss europeere
Vi lever i heftige tider og det er ikke lett å ta alt inn. Som politisk idehistoriker forsøker jeg innimellom å skape systematikk i det hele for meg selv, kanskje kan det også hjelpe andre til å forstå … det må vi jo bare hjelpe hverandre til i disse dager. Med hver våre utgangspunkt, men ut fra en felles tørst etter både å forstå og ikke minst vite hvordan vi skal manøvrere i alt dette, som samfunnsmennesker.
Dette skriver Arve Fløystad-Thorsen i dag.
Sånn har det blitt
Det er mektig med opera når det sitter. Denne satt; Hoffmanns eventyr i Hamburger Staatsoper. Fransk opera på fransk i Tyskland, etter tysk opera på tysk i Frankrike i forrige uke.
Erkjennelser over en frokost i Luxembourg
Europa er vel vårt hjem. Enten det er sånn eller sånn med det. Jeg har altså satt meg fore å bruke av min tid til begripe det litt bedre, og har begitt meg ut på tur. Men nå har hjemferden tatt til. Denne morgenen i Luxembourg er man tidlig til frokost, og får plass ved hjørnebordet med utsikt til daggryet over Place de la Gare.