Scandic Meyergården, Mo i Rana 😊
På Mo er det Meyergården som er Hotellet. Det er en framifrå institusjon som er synonymt med selveste Mo i Rana selv, og har vært drevet siden urtiden her. Nå er det Scandic som huserer hos Meyer. Det går stadig vekk bra. Det finnes jo andre hoteller på Mo. Meyergården danker de ikke ut. Vennlig service. Betjent bar. God frokost. Det avgjort foretrukne alternativ for overnatting på vei til eller fra mer severdige steder lenger vekk enn Mo i Rana.
Bjarkøysalme
I denne natt lyser sol;
sterkt i etterlatt kjærlighets rus.
Fra en bortkommet elskedes bol,-
glemt i minner og strid
- skinner rester av tid;
blått og klart over heimer og hus.
I denne natt står du ved
villet gjerning som aldri ble øvd.
Når du finner den kirkegårdsfred
alt blir avrundet i
når et liv er forbi
- vil alt opplevd og dømt være prøvd.
Blå skinner tonen i natt
- som den synger i skaperens horn.
Den tid vi har her blir forlatt.
Vi er vindsus i løv.
Alt som er vil bli støv.
Tiden maler sitt mel av ditt korn.
I denne natt,- kan man dø.
Det er vær her som høver for det.
Man kan reise på fløende sjø.
Fra det blankstille hav
kan en godt gå i grav
- når man nå først likevel må avsted.
Vømmøl i over 50 år
Dette er en kronikk om fenomenet Vømmøl, som har vært en kilde til glede, fest og en smule forargelse gjennom alle de mer enn femti år som har gått siden Hans Rotmo skapte Vømmølbegrepet og Vømmøl Spellmannslag høsten 1973, og som slo igjennom med et brak i det som er blitt kalt Vømmølåret 1974. Perspektivet er fokusert gjennom brillene til en som var med fra starten – altså en Urvømling – og er farget av personlige minner like mye som fakta og analyser. 50 års vennskap med Hans har satt sine spor.
Artikkelforfatteren Roar Tromsdal er dosent emeritus og Urvømling. Artikkelen er en revidert og utvidet versjon av en kronikk som første gang ble publisert av Trønder-Avisa i 2024, i anledning 50-årsjubileet for Vømmølåret.
Ved Ekne kopperverk
Om det var prøvedrift allerede fra 1518, er ikke helt sikkert. Men sikkert er det at erkebiskop Valkendorfs utsendinger fant et kaaberbierg 8 store Miiele fra Trundem. Kopperen i malmen fra Ytterøya ble smeltet ved Ekne kopperverk.
Det er gått 326 år, og naturen har tatt tilbake det meste, men noen spor kan vi heldigvis ennå se.
Dag og tid: Heime, på «russarsida»
Når vi køyrer inn i Sør-Varanger frå nord, kjem vi inn i eit grenseland ulikt alt anna i landet. Området var eigentleg aldri norsk, i noka fornuftig tyding av ordet, før grensedraginga i 1826.
Morten A. Strøksnes har reist gjennom Sør-Varanger for å skildre sider av den unike og fleirnasjonale historia i området frå grensedraginga i 1826 fram til i dag.
Helgelandsmorgon
under grå himmel
halvblind skipper og
poet bøter med ord
gamal blå sorg,- over
raud kjærleik som
vinden tek;
sanninga er orda sin løyndom,
- og morgonen føder no
ein grøn dag til
Helgeland blå
song av hav ein blues i moll
opnar opp eit heilagt land
skar ost til skiva
av systrer og horn og hattar
seglar ein spegel
av æve
og inkje i
raud kjærleik
Hans Rotmo (1948-2024): En folkelig faen
Dikteren og artisten Hans Rotmo døde 24. oktober 2024. I høst setter Ulvilla teater AS opp et nyskrevet stykke av Arnulf Haga, der teatret vandrer i Rotmos dikteriske univers, og leser hans ord mellom linjene. Les her hva Yngve Kvistad skrev i sitt minneord om Hans Rotmo,opprinnelig publisert i VG 25. oktober 2024; her gjengitt etter avtale mellom Kvistad og notater i marg & bein
Una pizzeria, Trondheim 🙂
Hyggelig og grei italiensk pizzeria med nokså autentisk italiensk utvalg av pizze og pasta. Litt avsondret fra den mest støyende hype på fugleberget Solsiden. Tilsynelatende fritt for den påtrengende karakter av kjededrift og lettvint masseproduksjon som ellers preger mange sjapper i det allestedsnærværende italienskinspirerte restaurantsegmentet. Hyggelig, hjelpsom, lettliva og tilstrekkelig oppmerksom betjening.
Vi fikk servert Pasta Linguine, som er en av Smørbukks faste testretter i pastaspisingen. Den passerte godt. Medgjesten valgte ravioli. Begge retter holdt godt mål, og ga en liten aning av autenisk cusina, men nok med noen fornorskninger på bekostning av originalraffinementet.
På en sen søndag kveld holdt vi oss til mineralvann som drikke. San Pellegrino aranciata til Smørbukk og Pepsi Max til spisegjesten. Espresso og Caffe latte til slutt. Gikk bare godt.
Intet low budget måltid just; men greit til å finansiere uten stor kontosorg om en vil flotte seg litt med et lettvint og velsmakende mål mat.
Horisont1, Sandefjord 😊
Fine dininig i en akkurat passe lapsesnobbete vibe for Sandefjord. Voksent til lett overårig klientell ved evenement med standardjazz ved vårt besøk. Fin og velspilt musikk.
Ble servert sushiinspirert forrett av kveite, torsk og kamskjell, i saus av mango med chili og koriander og smaksrike godsaker ad libitum. Prima saker. Til hovedrett andebryst med sopp og soppsaus og gulrotkrem med poteter tilberedt på vis som sikkert heter noe og som smakte aldeles utsøkt. I det hele tatt mange smaker i alle retinger. Nydelig spise. Dessert med mousse av melkesjokolade, sesamfrøiskrem, eksotiske karameller og pop-korn. Snaskens og snadder.
Krispi fransk hvitvin til forretten. En rik og raus chianti classico til hovedretten. Kopke ti år gammel tawny port til desseren. Innertier.
Kjempegodt måltid,- nesten helt over meg av begeistring. Husk å ha dekning på kortet.
Langs Riksveg 17
Man må holde seg til sitt. Hovedvegen langs kysten av Helgeland heter Riksveg 17. Sånn må det være. Nå er riksveger forlengst blitt fylkesveger av forvaltningsmessig forfengelighet. Alt slikt behøver man ikke å ta til seg. Så vegen heter Riksveg 17 og går fra Asp i Nord-Trøndelag til Tverlandet ved Bodø i Nordland. Sånn er nå det.
Psychosfæren i Cisternene
Dagens besøk i Jakob Kudsk Steensens Psychosfære ga meg en slags forklaring på lyden i mitt eget øre, tror jeg.
Verdensborgeren Christian Thams på Baardshaug
Christian Thams levde fra 1867 til 1948, og fikk utrettet nokså mye mer enn de fleste.
For tjue år siden holdt radioveteranen Arnulf Grut et kåseri om Thams på Baardshaug Herregård. Med Gruts tillatelse publiseres det nå her.
Filurposten
Redaktørfilur Jürgens ønsker seg vekk fra Zuckerberg sitt Facebook, og melder at kontoen der nå legges ned.
Filurposten lever sitt selvstendige liv her.
I Nordlands hellige netter
Vår væren er av lys og kull, og gammel som en evighet. Nordlandssjuka kom over meg. Så jeg ga meg i vei mot æventyrlandet.
Mile og meg bestiger Eiffeltårnet - via søndre tårnfot
Dagen skulle arte seg som et slags triatlon. Vår sene ankomst til byen i går krevde at vi spiste frokost på en fortauskafe ved vår Parisbopel i 20. arrondissement. Le petite dejeuner var akkurat så liten som det sto, kaffe og croissant. Riktignok to, hvorav en med sjokolade, men likevel… veldig fransk. 🇫🇷
Urpremiere 24.9.2025!
Foto: Johan Arnt Nesgård, Trønder-Avisa
Spilles i Ulvilla forsamlingshus i september og oktober!
Billettsalget åpent!
Produseres med støtte fra Sparebank 1 SMN
Den neste tid
Finn meg en sjel å dele med
all sorg og skjønnet vi skal se,
så neste tid kan vinne.
Av skjønnhet skinner ensom sorg
i lyset over tun og torg.
Kan dette mismod svinne?
Begge sider nå
Land av fjær og englehår;
eventyr som foregår
der store slott av iskrem står.
Jeg så på skyer sånn.
Nå stenger de for solens skinn
med regn i dager ut og inn.
Mange ærend har mitt sinn,-
som skyer stanser sånn.
Jeg har sett begge sider nå
av skyer uten å forstå.
For det er skygger jeg har sett.
På skyer har jeg intet vett.
Ør av elskov på en strand;
eventyr der alt går an;
en sommernatt i himmelbrann.-
Slik så jeg kjærlighet.
Nå spilles bare neste spill.
Jeg ler, og spiller en gang til,
men gjemmer det jeg sterkest vil
i alt jeg ikke vet.-
Jeg ser fra begge sider nå
at kjærlighet er gi og få.
Men det er bilder kun jeg ser
av kjærlighet, og intet mer.
Modig tåre,- fryktsomt smil;
si: jeg elsker! uten tvil!
Å ha manesjen helt, med stil,-
har jeg av livet krevd.
Gamle venner ter seg rart
i stuss om jeg er vel bevart.
Tapt og vunnet blir erfart,
de dager en har levd.
Jeg kan se begge sider nå,
i syn jeg ikke kan forstå.
De forestiller liv som er.
Men sannhet ser jeg aldri der.
Gjendiktning 2020; LA. Both sides now; Joni Michell; 1966
I hamn - om att
Ein framand frå havet må sjå seg på land.
Der vinden frå hav kjem med regnet som fell,
kan sanning stå skrive i rennande sand.
Den må ein få lesa. Så kan det bli kveld.