Helgelandsmorgon
under grå himmel
halvblind skipper og
poet bøter med ord
gamal blå sorg,- over
raud kjærleik som
vinden tek;
sanninga er orda sin løyndom,
- og morgonen føder no
ein grøn dag til
Helgeland blå
song av hav ein blues i moll
opnar opp eit heilagt land
skar ost til skiva
av systrer og horn og hattar
seglar ein spegel
av æve
og inkje i
raud kjærleik
Hans Rotmo (1948-2024): En folkelig faen
Dikteren og artisten Hans Rotmo døde 24. oktober 2024. I høst setter Ulvilla teater AS opp et nyskrevet stykke av Arnulf Haga, der teatret vandrer i Rotmos dikteriske univers, og leser hans ord mellom linjene. Les her hva Yngve Kvistad skrev i sitt minneord om Hans Rotmo,opprinnelig publisert i VG 25. oktober 2024; her gjengitt etter avtale mellom Kvistad og notater i marg & bein
Una pizzeria, Trondheim 🙂
Hyggelig og grei italiensk pizzeria med nokså autentisk italiensk utvalg av pizze og pasta. Litt avsondret fra den mest støyende hype på fugleberget Solsiden. Tilsynelatende fritt for den påtrengende karakter av kjededrift og lettvint masseproduksjon som preger mange konkurrenter i det allestedsnærværende italienskinspirerte restaurantsegmentet. Hyggelig, hjelpsom, lettliva og tilstrekkelig oppmerksom betjening.
Vi fikk servert Pasta Linguine, som er en av Smørbukks faste testretter i pastaspisingen. Den passerte godt. Medgjesten valgte ravioli. Begge retter holdt godt mål, og ga en liten aning av autenisk cusina, men nok med noen fornorskninger noe på bekostning av raffinementet.
På en sen søndag kveld holdt vi oss til mineralvann som drikke. San Pellegrino aranciata til Smørbukk og Pepsi Max til spisegjesten. Espresso og Caffe latte til slutt. Gikk bare godt.
Intet low budget måltid; men greit til å finansiere uten kontosmerter om en vil flotte seg litt med et lettvint og velsmakende mål mat ute på byen en kveld.
Horisont1, Sandefjord 😊
Fine dininig i en akkurat passe lapsesnobbete vibe for Sandefjord. Voksent til lett overårig klientell ved evenement med standardjazz ved vårt besøk. Fin og velspilt musikk.
Ble servert sushiinspirert forrett av kveite, torsk og kamskjell, i saus av mango med chili og koriander og smaksrike godsaker ad libitum. Prima saker. Til hovedrett andebryst med sopp og soppsaus og gulrotkrem med poteter tilberedt på vis som sikkert heter noe og som smakte aldeles utsøkt. I det hele tatt mange smaker i alle retinger. Nydelig spise. Dessert med mousse av melkesjokolade, sesamfrøiskrem, eksotiske karameller og pop-korn. Snaskens og snadder.
Krispi fransk hvitvin til forretten. En rik og raus chianti classico til hovedretten. Kopke ti år gammel tawny port til desseren. Innertier.
Kjempegodt måltid,- nesten helt over meg av begeistring. Husk å ha dekning på kortet.
Langs Riksveg 17
Man må holde seg til sitt. Hovedvegen langs kysten av Helgeland heter Riksveg 17. Sånn må det være. Nå er riksveger forlengst blitt fylkesveger av forvaltningsmessig forfengelighet. Alt slikt behøver man ikke å ta til seg. Så vegen heter Riksveg 17 og går fra Asp i Nord-Trøndelag til Tverlandet ved Bodø i Nordland. Sånn er nå det.
Psychosfæren i Cisternene
Dagens besøk i Jakob Kudsk Steensens Psychosfære ga meg en slags forklaring på lyden i mitt eget øre, tror jeg.
Hotell Bondeheimen, Oslo 🙂
Tradisjonsrik, namngjeten og vel omtykt hotell og spisestad i hjartet av Oslo. Held framleis koken. Single reisande får oftast ikkje eta frukosten ferdig i fred for ryddehjelpa på noko hotell på kloden; så ikkje her heller. Speilegg og bacon framifrå. Muggosten ikkje fullt mogen. Røykalaks med noko transmak. Gjevt rom og god seng, god mat på Kaffistova, og alt vel elles.
Verdensborgeren Christian Thams på Baardshaug
Christian Thams levde fra 1867 til 1948, og fikk utrettet nokså mye mer enn de fleste.
For tjue år siden holdt radioveteranen Arnulf Grut et kåseri om Thams på Baardshaug Herregård. Med Gruts tillatelse publiseres det nå her.
I Nordlands hellige netter
Vår væren er av lys og kull, og gammel som en evighet. Nordlandssjuka kom over meg. Så jeg ga meg i vei mot æventyrlandet.
Mile og meg bestiger Eiffeltårnet - via søndre tårnfot
Dagen skulle arte seg som et slags triatlon. Vår sene ankomst til byen i går krevde at vi spiste frokost på en fortauskafe ved vår Parisbopel i 20. arrondissement. Le petite dejeuner var akkurat så liten som det sto, kaffe og croissant. Riktignok to, hvorav en med sjokolade, men likevel… veldig fransk. 🇫🇷
Den neste tid
Av skjønnhet skinner ensom sorg
i lyset over tun og torg.
Kan dette mismod svinne?
Finn meg en sjel å dele med
all sorg og skjønnet vi skal se,
så neste tid kan vinne.
Tusen skarv står på et skjær,-
godt langt av land og øde.
Vårens under hender her.
Ny tid får hjem og føde.
Tre rådyr beiter i et bryn.
Gult leirfivelen lyser.
Et lysredd sinn ser disse syn,
og kjenner at det fryser.
Den brune jord skal snart stå grønn
av arbeid som kan få sin lønn,-
når neste tid blir skrevet.
Marken ligger bar og snau.
Her over land står dåm av frau
i bondens slit for strevet.
Våren lover lys og tro.
Gåseplogen kommer.
Hun som var barn da plogen dro,
blir kvinne nå i sommer.
All tid står stille nå i kveld;
nå kjenner hun det i seg selv:
den neste tid vil brenne.
Hun værer her den store kraft
i smaken av den søte saft,-
som nå i vår skal renne.
Tranen utpå ekra går
så gjev og spankulerer.
Gubben taus i tunet står
i ro og spekulerer.
Liv i vårsol vinner makt.
Distansen er tilbakelagt,-
en vinter overvunnet.
Røyskatten er ennå kvit;
men piler lettbeint hit og dit.
Den neste tid blir funnet.
Ti tusen år står skarv på skjær,
godt langt av land og øde;
i tusen tonn guano der,-
fra levende og døde.-
LA,- Vennesund april 2019
Begge sider nå
Land av fjær og englehår;
eventyr som foregår
der store slott av iskrem står.
Jeg så på skyer sånn.
Nå stenger de for solens skinn
med regn i dager ut og inn.
Mange ærend har mitt sinn,-
som skyer stanser sånn.
Jeg har sett begge sider nå
av skyer uten å forstå.
For det er skygger jeg har sett.
På skyer har jeg intet vett.
Ør av elskov på en strand;
eventyr der alt går an;
en sommernatt i himmelbrann.-
Slik så jeg kjærlighet.
Nå spilles bare neste spill.
Jeg ler, og spiller en gang til,
men gjemmer det jeg sterkest vil
i alt jeg ikke vet.-
Jeg ser fra begge sider nå
at kjærlighet er gi og få.
Men det er bilder kun jeg ser
av kjærlighet, og intet mer.
Modig tåre,- fryktsomt smil;
si: jeg elsker! uten tvil!
Å ha manesjen helt, med stil,-
har jeg av livet krevd.
Gamle venner ter seg rart
i stuss om jeg er vel bevart.
Tapt og vunnet blir erfart,
de dager en har levd.
Jeg kan se begge sider nå,
i syn jeg ikke kan forstå.
De forestiller liv som er.
Men sannhet ser jeg aldri der.
Gjendiktning 2020; LA. Both sides now; Joni Michell; 1966
I hamn - om att
Ein framand frå havet må sjå seg på land.
Der vinden frå hav kjem med regnet som fell,
kan sanning stå skrive i rennande sand.
Den må ein få lesa. Så kan det bli kveld.
Ein bed seg ei bøn frå ein båt som gjekk ned,-
og fekk heva og tørka og bøtast i fred.
Dei regnblaute kleda på snor har han hengt.
Den segler aleine som ikkje er to.
Ein drøymer om lukka,- med verkande lengt.
Ein ost på ei skive er lukke rett no.
Ein fyrer i ruffen og tørkar sitt skinn.
Der lukka er einsemd ei lukke du finn.
Rett no er han nøgd med ein båt som er sin;
han segler si lei, og står ikkje på grunn.
Her har ein ein papp av den blodraude vin.
Den opnar han varleg,- ombord her ei stund.
På land går alt folket i levande sviv.
Han og skal i land der, og berge sitt liv.
Kafé Getsemane
Langfredag satt han stille inne
ved det store spisebord
i morgenstunden for å finne
fred fra alle store ord.
Det som var kjent var brått forbi
da bildet av det brast.
Erkjennelsenes bratte sti
bød ingen kafferast.
Togets sang
mot skinnegang
skal dundre gjennom sommernatten;
ankommer
ved midtsommer,-
før båten avgår klokken atten.
Tre skvetter av den strenge lut
som driver ut all verk,
får langsomt revet margen ut,-
av alt som gjør meg sterk.
Sånn må det gå
Den som kan elske, har et rom
Et hellig kammer fritt for frykt
Der sår fra kjærlighet kan gro
Til neste flamme brenner trygt
Jeg var hos deg med stille ord
Fikk likefremme åpne svar
Jeg føler jeg sa mer enn nok,
og fåmælt er mitt selvforsvar
Jeg skulle rørt ved rosen nå
Og vegrer meg, for stikk av torn
Sånn vil det gå, sånn må det gå
Går du, nå snart, kan jeg forstå
Og om min taushet drev deg bort,-
den er en mangel som består
La meg få ta deg til mitt rom
av fred, og våge nye sår
Med lukket øye kan jeg se
det jeg har sett den gang som var
Sånn gikk nå det, sånn ble nå det
Deg bare,- har jeg delt det med
Helst vil jeg være her hos deg
Om dette blir det valg jeg får
Gjør deg de valg du må med meg
Velg du,- jeg våger nye sår
Sånn må det gå, sånn vil det gå
Du bare,- vet om dette nå
Gjendiktning juli 2024; LA. And so it goes; Billy Joel; 1983
Pianomann
Klokka blir ni. Det er lørdag kveld.
Et kjent klientell siger inn.
En godt voksen kar sitter for seg selv,
i sin elskov med tonic og gin.
Han ber: Hei, kan du spille et gammelt håp,
som jeg nå ikke minnes hva er.
Det var bitt søtt og trist
da jeg husket det sist,-
og jeg bar en yngre manns klær.
Gjendiktning 2020; LA. Piano man; Billy Joel; 1973.
Den endeløse vei
Jeg var en røver
På den endeløse vei.
Bar våpen som det passet seg
Unge pikers juggel stjal jeg på min ferd.
Soldater trakk de siste sukk for mine sverd.
De lot meg dingle utpå våren tjue-tre.
Men fortsatt er jeg med.
Jeg var en sjømann;
flo og fjære formet meg.
Av havet gikk jeg aldri lei.
Jeg seilte skonnert rundt kapp Horn til Mexico.
Jeg entret rigg og revet seil da stomen slo.
Jeg falt da råa brast, og slo meg tvert i hjel.
Men lever like hel.
Jeg bygde dam der
elv i juv gikk stri og bred.
Stål holdt for vann, som slo og vred.
På høge Hegset demning skled jeg ved en kant,
og falt, og sank i våt betong der jeg forsvant.
Jeg fikk en grav som ikke lys og lyder når.
Men jeg sto opp. Og står.
--- --- ---
Jeg styrer romskip
i den vide melkevei,
når motsatt side nærmer seg.
Og om jeg kommer til det sted der jeg får fred,
så kan det hende kanskje at jeg slår meg ned.
Jeg blir en røver en gang til om det går an;
men kanskje aller helst en enkelt dråpe vann.
Jeg holder alltid stand.
Gjendiktning 2023; LA. Highwayman; Jimmy Webb; 1977.
Ord
I gamle fjes ligger fonner
av gammel tid fra i fjor.
Ny tid laver ned og legger seg;
til stadig mer gammel tid,
og evighet og uendelighet
som snøen gjemmer,-
og som det aldri blir nok av
nok av fra før;
den gamle ufred i januar over intet og ingenting
som tiden nå laver ned over og gjemmer;
ordkløveriet over null, niks og ingenting
under lysårenes himmel.
Charles Dickens & Donald Trump
Trump og MAGA har tatt det USA som vi trodde vi kjente som gissel. Vi er midt i en amerikansk høyreradikal revolusjon. På ubestemt tid har USA slått opp med liberal-demokratiske verdier og all anstendighet, og lenket sin skjebne til en sosiopatisk businessmanns innfall og verdenssyn.
Arve Fløystad-Thorsen ser paralleller til Charles Dickens beskrivelser av landet i vår tids utvikling i USA.