Den neste tid

Finn meg en sjel å dele med
all sorg og skjønnet vi skal se,
så neste tid kan vinne.
I lyset over tun og torg
av skjønnhet skinner ensom sorg.
Kan dette mismod svinne?

Tusen skarv står på et skjær,-
godt langt av land og øde.
Vårens under hender her.
Ny tid får hjem og føde.

Tre rådyr beiter i et bryn.
Gult leirfivelen lyser.
Et lysredd sinn ser disse syn,
og kjenner at det gyser.

Den brune jord skal snart stå grønn
av arbeid som kan få sin lønn,-
når neste tid blir skrevet.
Marken ligger bar og snau.
Her over land står dåm av frau
i bondens slit for strevet.

Våren lover lys og tro.
Gåseplogen kommer.
Hun som var barn da plogen dro,
blir kvinne nå i sommer.
All tid står stille nå i kveld;
nå kjenner hun det i seg selv:
den neste tid vil brenne.
Hun værer her den store kraft
i smaken av den søte saft,-
som nå i vår skal renne.

Tranen utpå ekra går
så gjev og spankulerer.
Gubben taus i tunet står
i ro og spekulerer.
Liv i vårsol vinner makt.
Distansen er tilbakelagt,-
en vinter overvunnet.
Røyskatten er ennå kvit;
men piler lettbeint hit og dit.
Den neste tid blir funnet.

Ti tusen år står skarv på skjær,
godt langt av land og øde;
i tusen tonn guano der,-
fra levende og døde.-

LA,- Vennesund april 2019