Antico caffé Laiolo, Genova 🙂
I løpet av tiden her har jeg arbeidet mye med utvalget av primi med sjømat. Nevnes for utmerkelse med eikeløv hos den spesielt interesserte, kan særlig spaghetti con accigua,- altså med ansjos det da. Som vi da nå har lært allerede.
Blåskjell og blekksprut og reker og kreps og krabber og annen godis fra havet er også til å få oppi pastaen; og naturligvis de mer vante varianter hjemmefra med kjøttsaus og carbonara og pesto.
De mer beslutningskrevende secondi tok jeg ikke for meg i min tid i nabolaget. De høver vel best til måltider i mer enn bare eget selskap. Men dog bevares. Jeg smakte jo på blekkspruten. Prima.
En kveld i Genovas gamleby
Jeg gikk og drev i trange gater i Genovas gamleby. Den er helt ekte, og intet museum. Folk bor og arbeider her. Jeg var kommet til Genova samme dag, og hadde aldri vært her før. Jeg var kommet for min nysgjerrighets skyld, og var kommet helt blank og forutsetningsløs.
Novemberstemninger, Venezia
Henry Hotel, Cannaregio, Venezia 🙂
Henry Hotell med sine 2 stjerner i katalogen, er vel sparte penger på realt og ærlig losjement i Venezia. Stille og rolig og sentralt beliggende 15 minutters gange fra toget til og fra Santa Lucia. Vennlig og omsorgsfull betjening som ordner opp i det som måtte stå på. Slitt og gammelt, men sjarmerende og komfortabelt nok for den ikke så altfor kresne.
Times Café, Cannaregio, Venezia 🙂
Ikke mange andre blant turistene enn en og annen avdanket raring med spesielle interesser for også usminket sannhet, setter seg til her. Og det selv om stortråkket til Markusplassen passerer rett forbi. Man kan sette seg til her og beskue den uendelige åsgårdsrei.
Her er tilholdssted for slitne slitere av de lavere klasser i turistmagneten; de som lapper gatene, bringer varene og bærer søpla ut etter de 20 til 25 millioner turister i året som besøker byen. Og de som lever sitt otium etter denslags i relativ armod, revmatisme, metabolske forstyrrelser, arteriesklerose, obstruktive luftveisplager og andre skår i liv levd lavt på statusstigen.
Det smaker fennikel av skinka og olivenolje av omeletten; og alt er som det skal. Med juice og kaffe til. Og en kopp kaffe til igjen.
Det imperative for trivselen
Venezia kan nok kreve litt fartstid. Jeg sitter med solbrillene og boblejakke på og ser på folket som passerer. Jeg ser mest på kvinnene. Jeg liker å se på kvinner. Jeg liker kvinner.
Bacaro ae Bricoe, Cannaregio, Venezia 🙂
I dag ble det fisk til frokost. Cicchetti hos Bacaro ae Bricoe kan redde dagen for den som vil ha noe mer enn kaffe og kaker å bite i til brunch.
Det er med disse cicchetti som med de spanske tapas, de baskiske pinxos og de franske hors d’oeuvres,- de kommer fra egne gastronomiske univers for seg selv, i de respektive lokale kjøkken. De er kunstverker i småretter av lokale smaker i årtusengammel kokekunst.
Man bruker å ete dem til vin eller cocktails av lettbørst. Men i dagslys på blanke formiddagen foretrekker jeg to kopper caffe latte. Børst vil jeg ikke ha.
Trattoria Misericordia, Cannaregio, Venezia 😊
Jeg spurte heller kelneren i døra på Tratteria Misericordia om han hadde lunsj til en aleinamann. - Si. Hvorfor ikke? Sa han, i sin barmhjertighet kanskje, og viste meg et bord blant alle de helt tomme på kanalkanten.
Han stakk til meg menyen, og et løsark der to relativt stivt prisede retter sto oppført; begge med tagliatelle, og noe mer. Som min italiensk ikke strakk til for å forstå. Jeg har siden funnet ut at det må ha stått astice ved den billigste. Jeg spurte ham hva dette var, og fikk svar, men hørte ikke etter. Så jeg bestiller like godt retten. Og kaffe og vann; og altså et glass rødvin.
Spor i tunneler
Det lengste tunnelmørke på den egentlige og opprinnelige Dovrebanen heter Hestekrubben. Det er 1441 meter langt. Det er fra før den tid da alle jernbaneanlegg måtte omfatte tunneler av lengder uten måte. I dag passerer Dovrebanens tog til og fra Oslo flere tunneler som er vesentlig lenger enn dette naturligvis. Romeriksporten er ti ganger så lang.
Gaststätte Bavaria, München 😊
Rinderleber mit Bratkartoffeln og stekt løk og en grønnsakpurré som sikkert har et navn jeg ikke kan, serveres a la carte på Gaststätte Bavaria i Bayerstrasse i München. Ikke synlig ultraprosessert; men den alminnelige moderne kostforakter spiser trolig ikke sånt likevel.
Det er helt ubegripelig for den mindre fornemme og mindre raffinerte gane. Måltidet, storfelever altså, er verd at enhver stopover til hvor som helst alltid legges til München.
Bordrestaurant ICE, Deutsche Bahn 🙂
Dedikerte motorvognssett har forlengst overtatt langdistansetrafikken med dagtog for persontrafikk på kontinentet. Men die Bahn har likevel ikke vraket spisevogna for de mer sekunda serveringstilbud kiosk, bistro og automater, slik vi er blitt sørgelig kjent med utviklingen i mer æreløse jernbaneforvaltninger. I tyske ICE-tog kan du gå å spise frokost i spisevogna.
Delta Hotel, Amsterdam 😐
Midt på Damrak, bare noen minutters gange fra Amsterdam Centraal. Det er et krypinn for natten hvis man kommer til Amsterdam og skal videre neste morgen, og vil ha kort vei til og fra.
Må frarådes hvis det man har for seg er å bo på hotell i Amsterdam for å være der. Trangt og krøbelt, men dog stille og rolig midt i byen.
El Patrón
Er det mulig å dra til Medellìn uten å si noe om Pablo Escobar? Nei.-
Colombiansk Arabica
En av de tingene jeg var bestemt på å gjøre i Colombia, var å besøke en kaffeplantasje. Såpass avhengig av kaffe som jeg er, var ikke det engang noe å diskutere.
La Piedra del Peñol og byen Guatapé, Antioquia, Colombia
La Piedra del Peñol, eller Peñón de Guatapé, er en monolittisk granittblokk formet for 70 millioner år siden, og del av den Antioquiske bartholitt.
Comuna 13 Medellin, Colombia
Tuting er obligatorisk, enten lange irriterte tut for stillestående trafikk i mer enn 20 sekund eller korte takk-for-at-du-slapp-meg-frem-tut. Men mest iøynefallende i bydelen i Medellin er den flotte grafittien overalt.
Hotel boutique Quinta Bolivar, Bogota 🥸
Hotel Quinta Bolivar er lite, et boutiquehotell. Jeg har ingen erfaring med denne typen hotell, så dette var var en positiv overraskelse! Rustikt er vel et ganske dekkende ord.
Ulvilla forsamlingshus, en kveld i oktober
En mørk og regnfull oktoberkveld dro Berit, Roger og jeg fra byens lys i retning Ulvilla.
Søndag morgen er ditt navn
Det slår og verker i mitt hode
på en søndag når jeg våkner og står opp.
Men den øl jeg har til frokost
gjør meg godt, så tar jeg to til uten stopp.
Og jeg fomler gjennom tøyet inni skapet
etter noe for en kropp.
Før jeg vasker fjes og kjemmer hår
og snubler meg ned trappa ut min dør.
Mitt sinn består av tobakksrøyk
og sanger fra i går som er forsvunnet.
Jeg tenner meg en røyk; og ser en gutt
i lek med noe jeg har kunnet.
I lukt av steik langs gaten driver
søndagsduft av fred jeg skulle funnet.
Åh! Herregud. Den tar meg hjem
til noe som er tapt i rølp og rør.
På et fortau på en søndag;
blir all ensomheten drøy.
Det er noe med en søndag.
La meg heller være høy.-
Kanskje føles bare døden
mere ensom enn mitt savn,
når bakrus i en stille gate
får søndag morgen som sitt navn.
I parken holdt en pappa
og en liten pike leven med å rime,
Og jeg stanser ved en søndagsskole
der jeg hører barnesangen stime.
Når jeg vender meg hjemover
tar en sprukken gammel klokke til å kime,
i et ekko gjennom dalen,
av en drøm om alt det tapte som var før.
På et fortau på en søndag;
blir all ensomhet for drøy.
Det er noe med en søndag.
By meg heller å bli høy!
Kanskje føles bare døden
mere ensom enn ditt savn,
når bakrus i en søvnig gate
gjør søndag morgen til sitt navn.
Gjendiktning 2020; LA. Sunday morning coming down; Kris Kristofferson; 1968.
Endetidssalme
den gule bjerk står tung av regn,
din hagtorn er blitt naken
i speilet ser du tidens tegn
ha høstgrå stubb på kjaken
den lave himmel blir av bly,
og matt ditt glimt i øye;
du retter nakken dog, på ny
i dumskap, trass og møye
du har det mot du har fått prøvd,
mot maktene og tiden;
det har vært alt du har behøvd
det taper en gang,- siden
--- --- ---
den røde bøk står full av blod
mot okergule høen
i bringen gløder livets glo,-
stilt ventende på snøen
den knappe nyhetsbulletin
om gjerning gjort i verden
hilser fra et ekkelt gjeng
som får bestemme ferden
fascisten står med dødens knapp
forstand og vett parteres
rett mot galt blir hipp som happ
forakt og hån formeres
nå stilles tiden så vi går
i takt når den vil feste;
den store gledes mange skår
skal skjære raust din neste
--- --- ---
la synge høyt! med diger røst!
så sannhet løgn kan rive!
den salme for den mørke høst
en troende må skrive
den gamle tid med gule blad,
for vann og vind vil falle;
kom syndflod! som i vinterbad
helst lutre skal; oss alle