I togreisens kontemplative fred
Man unner seg i sitt otium billett på 1ste klasse når man reiser med tog over noe distanse. Det er ikke nødvendigvis for den marginalt bedre plass og tekniske komforts skyld. Men det er for stillhetens skyld. For håpet om at reisen skal føre den fred med seg som trengs for tankeflukten og det kontemplative sinns frihet.
Pullman Lyon, Lyon 😊
Hvis man føler for å flotte seg litt med pensjonen i den storslagent fasjonable og ytterst besøksverdige byen Lyon, kan det trygt anbefales å bruke pengene på Pullman Lyon.
Hotellet ligger rett ved jernbanestasjonen Lyon Part Dieu, i gangavstand til metro og trikk og tog og buss, og gangturavstand til downtown Lyon. Det er moderne, romslig, hyggelig, komfortabelt og dyrt.
Restaurant La Camargue, Salin de Giraud 😊
Manger? Sa jeg til herrene med anisbrennevinet under baldakinen, og gjorde et flerspråklig tegn med fem samlede fingre mot halvåpen kjeft.
Oui, oui, sa den ene. À droite, à droite, sa den andre, og vinket meg innover og mot høyre i baren. La bas? Sa jeg. Undrende. Barlokalet så ut som en naken respatexkafe fra tidlig 70-tall; nesten nedlagt,- og der bare flasker og glass sto igjen å realisere før opphør. Oui, oui, oui. La bas.
Tanker om Camargue
Gjennom holocen bringer floden Rhône løsmasser med seg fra erosjonen av landskapet den og dens bielver renner igjennom; Alpene, Jurafjellene det franske sentralmassivet, og de tilliggende daler og lavland. Til slutt havner det som elven bringer med seg her utenfor, og faller til relativ ro som kystlinje som vokser seg utover Middelhavet som en vifte.
Hotel Voltaire, Arles 🤔
Her vil jeg nå ha bodd i seks netter, og har slett ikke hatt det ugreit på noe vis. I den eldgamle byen Arles, som har romersk arena og antikt amfiteater og minner om Vincent van Gogh, som skar av seg sitt venstre øre borti gata her, og floden Rhône som renner majestetisk forbi. Men jeg har faktisk ikke engang sett så mye som et eneste levende menneske her i huset så mye som en eneste liten gang. Det har riktignok vært noen her og stelt rommene sånn høvelig nok når jeg har vært ute. Så det får vel telle som snurten av en sjel, kanskje. Men noen interesse for mitt nærvær og velvære her, in real, har ikke legemliggjort seg.
Himmelblåkysten
Men livet er mer enn lykken. Det finnes altså rikdom, penger og makt også.
Togturen fra Genova til Arles går på nye skinner for meg. Tiden er nå, langt inne i det sjette dusin år av livet, inne for å hilse på det sydlige Frankrike, som har ord på seg hjemme for å være så framifrå.
Paddy Mullin’s - Irish pub, Arles 🙂
Og nå er vi framme ved den non-irske magien i Arles. French fries in France; åh, dæffen! Burgeren smakte provencalsk nok; kjempegod! Men den kom med et godt ausekar med fries attåt. Og attåt denne igjen noe gumba som vel kanskje var noe majones eller noe, og som var krydret med hvitløk og provencalske urter så den satte eventyrsmak av himmelen til de friterte potetene.
Den helligbrøde å be om ketchup eller HP-sauce falt meg slett ikke engang inn. Jeg åt french fries i France i stort alvor og dyp andakt, og nippet Guinnesen i meg med samme sinnelag.
Mile og meg bestiger Eiffeltårnet - via søndre tårnfot
Dagen skulle arte seg som et slags triatlon. Vår sene ankomst til byen i går krevde at vi spiste frokost på en fortauskafe ved vår Parisbopel i 20. arrondissement. Le petite dejeuner var akkurat så liten som det sto, kaffe og croissant. Riktignok to, hvorav en med sjokolade, men likevel… veldig fransk. 🇫🇷
Hôtel La Fontaine Caen Centre, Caen 🙂
Hyggelig hotell sentralt beliggende i en interessant og spennende by i Calvados, Normandie. Fransk frokost. God service. Stille og rolig.
Matprat
I Paris spiser man naturligvis snegler. Min salige mor ville ikke kunne ha forstått det. Hun forsto det aldri. Snegler var de vemmeligste dyr hun visste. Å spise dem var utenkelig.
Hotel Design Sorbonne, Paris 😊
Hyggelig og sjarmerende lite hotell ved Place de la Sorbonne i Latinerkvarteret. Hyggelig og hjelpsom betjening. Sentralt beliggende i trivelig nabolag i Europas egentlige hovedstad. Små rom og trange bad. Fransk frokost uten egg. Sjokoladecroissanter.
Fri oss fra de fascistiske fingre i fatet
Det kan være den billedlig talt er den viktigste forbindelse vi har i Europa nå til dags, denne linjen for toget mellom Berlin og Paris.