Ved viaduktens søndre brokar
Det å stå ved et stykke av norsk jernbanes eldste historie kan vel få noen og enhver til å falle i staver,- i alle fall meg da. Her sto jeg plutselig ved restene av et fantastisk stykke ingeniørkunst jeg ikke hadde ant at fantes, før nå.
Atomturisme i Kiev oblast
En natt for 35 år siden eksploderte en av de fire atomreaktorene ved kjernekraftverket i Tsjernobyl, som den gang lå i den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, i det som kalles Kiev oblast. I dag ligger det i Ukraina, ikke langt fra hovedstaden Kiev.
Jeg er en av dem som etterpå har vært i området to ganger. Den første i 1994, og den neste i 2018.

Bell Rock Lighthouse
Jeg fascineres av havet. Helst det opprørte hav. Og med det dets installasjoner for havmenneskenes beskyttelse. Dette er historien om en av dem, The Inchcape lighthouse.

En morgen på Aventinerhøyden
Jeg har en stor forkjærlighet for Italia og spesielt Roma. Det er derfor med sorg i hjertet jeg innser at det kan ta noen tid før jeg igjen kan sette mine ben på den italienske jord. Tillater meg derfor å dele dette øyeblikksbildet fra en morgenstund i august i fjor på min favoritthøyde Aventin.
i Måneset
storstille natt i Måneset
båt og båtkar bur berre
to i hamna
hegra sto ei stund og
flaug fluks no
kjærleiken
hekkar her
og vinden
Adams aftenbønn
Denne min verdens forbannede gnål
om å vise seg frem alle steder,-
og dette de taktisk begavedes mål,
om å sikre oss ære og heder;
jeg har nok av det nå!
By meg fred fra det der!
Må jeg heller få stå
under skyggen av trær;
for å streve mot sannere gleder.
Denne min viljes ubendige trang
til å eie all velstand i haven;
lar min grådighet styre med tidenes gang,-
til jeg eter ihjel meg av gaven.
Få meg fridd fra meg selv!
By meg lett mat og ly.
Ganske snart blir det kveld.
Jeg går så til den by
der de mette skal glemmes i graven.
Til den siste av timenes sikre sorti,-
la meg høste forsiktig av grøden.
La den vandring på jorden som da blir forbi
gå mot frelse fra kjærlighetsnøden.
La meg smile mot smil
i en elskedes nikk.
La min lengsel og tvil,
i et tillitens blikk,
se sin mening med livet og døden.
More poetry is needed
Ensomme stunder hører livet til. Så de må utholdes.
Å drive alene rundt i fremmed land er en krevende utfording for den til enhver tid rådende selverkjennelse. En kan komme til å måtte kjenne etter hva man tenker om hvem en er og hva man har, når en blir avkledd all gratis anerkjennelse for gammel moro en må ha stelt i stand før; fra der hjemme hvor livet er en trygg linje av disposisjoner blant kjentfolk gjennom dager som henger sammen med hverandre. Der ingen kjenner en og livet bare er det diskret punktet nuet, står en fort med bare sitt å støtte seg til,- for å begripe seg selv og begripe at slett intet er til å begripe. Og det har en bare godt av.
Folkehelten
Ordet går om død og dåd; om en blæsar og bjønnjegar, skiløper og soldat,- en misdådshevnar og folkehelt.
Ole Larsen Skavhaug må ha vært litt av ein gut te kar. Det er sekkert.
Fra Navarra
Tiden hadde ikke rukket helt frem til Santiago for henne. Fin del camino 2006; sto det, og et kvinnenavn.
Mannastemmen
Det er ikkje mange kunstverk i mannheimen som har vore viktigare for skrivaren i livet enn Spelet om Heilag Olav.

Notat fra al-Andaluz
Her bestilles just nu frokost på fortauet i Cordova. Det går på et vis.

Nordstjernen
Et skip vil ta meg hjem til helg
fra livets hav,
i uvær fra Vårherres belg,
og kov og kav.
I den lengste natt av netter
strever jeg og skipet etter
å nå frem
- til tidens hjem.
Vi seiler våre korte mil
i denne fart,
i urein sjø av tro og tvil
med dårlig kart.
Nattseilas i regn og skodde
runder snart den neste odde.
Stå han av!
- er livets krav.
Alt som er tar tidens kvern.
Nordstjernen er skipets navn,
- staselig i teak og jern.
Skip og skipper finner havn.
Den kurs som går fra jord til jord,
er alt vårt verd.
Som stukket på bestikkets bord,-
slik ble vår ferd.
Når skip og skipper får oss hjem,
vil Nordstjernen gå stødig frem
mot sitt forlis,
- i rust og flis.
Det skjønn som rår for hver en bit
har nå av lune seilt meg hit;
til her i tid og rom på ferden.
Reisende med denne verden:
Bli ombord!
Hold fred på jord!
Skip og skipper vil oss vel.
Nordstjernen tar ikke kveld
- i denne fjord.
Hun venter med den siste tur på egen kjøl,
dit verdensrommets motordur er tause brøl.
Siste solar gis før døden.
Slagg og sot blir hele grøden,
- rust,- og støv
av vissent løv.
Fattig er min egen strid.
Nordstjernen får ta meg frem.
Evig varer ingen tid.
Skip og skipper reiser. Hjem.
Hotel Krone
Så står en der i Kaufingerstraβe om kvelden mellom de stengte kles- og skomagasiner med de heller stive priser; og lytter til gatemusikk,- av Mozart, Brahms, Offenbach og Bizet.
Eingang nur mit gültigem entwertetem Fahrausweis. Mit tar dativ. Sånn skal det være. Barnelærdom. Mafialetto Rubenbauer an Hauptbanhof Münchens hat mir heute das vielleicht beste Schnitzel so weit des Lebens serviert. Den var faenmeg et eventyr den der; to solide såler kjøtt banka og bestrødd og turnert over det som må ha vært fullt passende kjørrel, og stekt potet med fersk timian, rødløk og kvitløk. Stiv og støl etter løping i Englisher Garten for å holde døden på avstand; mat påkrevd. Nå er det kaffe og Strudel mit Vaniliesoβe.
Under en blyhimmel
Noe må sies der ingen ord er
Kjære Oslo
Han steg av ved Adamstuen, og gikk forbi sitt gamle kvartal i Ullevålsveien videre. Det var lenge siden nå.

Det stig av hav
Det var storflo, høg himmel, klarvær og trekk fra søraust, og lovende utsikter for ferden. Vi tok oss ut på fjorden mellom Skålvika og Sømhauholman og i leia forbi Andklakkan og Sømnesøya. Det gikk bare godt på floa.
Berliner Notaten
Den unge kunne høre gresshoppene synge i Tiergarten rett ved. Den eldre hadde mistet evnen til å sanse dette.

Hegren
Av det nordlandske lys

Forsoning
Av det nordlandske lys.