Adams aftenbønn

Denne min verdens forbannede gnål
om å vise seg frem alle steder,-
og dette de taktisk begavedes mål,
om å sikre oss ære og heder;
jeg har nok av det nå!
By meg fred fra det der!
Må jeg heller få stå
under skyggen av trær;
for å streve mot sannere gleder.

Denne min viljes ubendige trang
til å eie all velstand i haven;
lar min grådighet styre med tidenes gang,-
til jeg eter ihjel meg av gaven.
Få meg fridd fra meg selv!
By meg lett mat og ly. 
Ganske snart blir det kveld.
Jeg går så til den by
der de mette skal glemmes i graven.

Til den siste av timenes sikre sorti,-
la meg høste forsiktig av grøden. 
La den vandring på jorden som da blir forbi
gå mot frelse fra kjærlighetsnøden. 
La meg smile mot smil
i en elskedes nikk. 
La min lengsel og tvil, 
i et tillitens blikk,
se sin mening med livet og døden.

Juni 2017 - Leif Anders Stuevold