Drøye viadukt
Vi er kommet til Haldalen for å se på steinmurer og brofundamentene til en viadukt, samt traseen til den den første Rørosbanen, Berit og jeg. En smalsporet utgave som fikk eksistere i 50 år, fra 1877 til 1926, før normalsporet ble standard.
Scandic Holberg, Oslo 🙂
Et litt slitt hotell i skyggen av det store Radisson Blu, som tidligere var SAS-hotellet. Scandic Holberg har tidligere vært både Forbundshotellet og Triangel hotel, og gården det ligger i har en broket historie; har huset både hird og okkupasjonsmakt, og ble skadet i brann i 1943. Et standard dobbeltrom på Scandic Holberg er vel ikke større enn det må. Sengen tar omtrent hele rommet, og siden de har satt opp den obligatoriske TV’en slik at en kan ligge og se, må en smyge seg forbi sengen for å komme til badet, som ligger innenfor. Rommet har en raus takhøyde og er en studie i nyanser av brunt,- fra gulvteppe til tak. Et stort vindu med doble gardiner i hver sin brunfarge dekker ytterveggen. Badet holdes i grått, og fremstår nyoppusset mot rommet ellers. Frokosten er vel ikke mer enn den må. Men helt grei kanskje; fæl kaffe dog, men det er vel smak og behag. Beliggenheten vestpå i sentrum er ypperlig. Hotellet ligger så å si inne på Campus til OsloMet.
Frich’s Alvdal Spiseri 🙂
Obligatorisk stopp på tur opp eller ned Østerdalen.
Som oftest høvelig for en lettere matbit på utferd; og gjerne for middag på hjemveg. A la carte, eller kjøttkakkafe med dagens for tallerkenservering over disk. Et utvalg radige og rause smørbrødretter egnet som matbit. Kaffe, vaffel og søte kaker fra disk. Tradisjonsrik vegkro med lang moderne historie, suksess og stigende priser.
Bak disken regjerer nå Maria, tydelig, høylytt og hjertelig. Hun bød denne gang på kjøttkaker i brunsaus, med ertestuing, poteter og tyttebærsyltetøy. Riskrem med rødsaus til dessert. Det smakte som denslags spise skal.
Jeg kommer nok snart igjen.
Hotell Wassilioff, Stavern 😊
En legendarisk klassisk perle i norsk reiseliv holder seg storartet godt i gang i eventyrbyen Stavern. Hotell Wassilioff er ikke uten tæring av tidens tann, men atmosfæren har slett intet oppussingsbehov. Sjarm og trivsel i søkk og kav oppgjennom trappene. Rariteter og relikvier på veggene. Innredning fra en annen gullalder. Trivelig, hjelpsom og ekspeditt betjening på pletten straks; i et førsteklasses losjement med stil, tradisjon, karakter og sterk integritet. Framifrå frokost. Det er bare å sjå innom når en er på de kanter.
Lily Country Club, Ullensaker 😐
Digert, snobbete, sjarmløst og dyrt hotell ved Kløfta, med atmosfære som på Kiel-ferga. Golfbane. Kort vei til Oslo lufthavn, og et gyldig alternativ til overnattingsfabrikkene ved Gardermoen. Hardt arbeidende betjening, som ikke helt lykkes med å skape trivsel og hygge i kalde og glatte omgivelser av hult og innholdsløst snobberi. Frokost som duger.
Scandic Meyergården, Mo i Rana 😊
På Mo er det Meyergården som er Hotellet. Det er en framifrå institusjon som er synonymt med selveste Mo i Rana selv, og har vært drevet siden urtiden her. Nå er det Scandic som huserer hos Meyer. Det går stadig vekk bra. Det finnes jo andre hoteller på Mo. Meyergården danker de ikke ut. Vennlig service. Betjent bar. God frokost. Det avgjort foretrukne alternativ for overnatting på vei til eller fra mer severdige steder lenger vekk enn Mo i Rana.
Bjarkøysalme
I denne natt lyser sol;
sterkt i etterlatt kjærlighets rus.
Fra en bortkommet elskedes bol,-
glemt i minner og strid
- skinner rester av tid;
blått og klart over heimer og hus.
I denne natt står du ved
villet gjerning som aldri ble øvd.
Når du finner den kirkegårdsfred
alt blir avrundet i
når et liv er forbi
- vil alt opplevd og dømt være prøvd.
Blå skinner tonen i natt
- som den synger i skaperens horn.
Den tid vi har her blir forlatt.
Vi er vindsus i løv.
Alt som er vil bli støv.
Tiden maler sitt mel av ditt korn.
I denne natt,- kan man dø.
Det er vær her som høver for det.
Man kan reise på fløende sjø.
Fra det blankstille hav
kan en godt gå i grav
- når man nå først likevel må avsted.
Vømmøl i over 50 år
Dette er en kronikk om fenomenet Vømmøl, som har vært en kilde til glede, fest og en smule forargelse gjennom alle de mer enn femti år som har gått siden Hans Rotmo skapte Vømmølbegrepet og Vømmøl Spellmannslag høsten 1973, og som slo igjennom med et brak i det som er blitt kalt Vømmølåret 1974. Perspektivet er fokusert gjennom brillene til en som var med fra starten – altså en Urvømling – og er farget av personlige minner like mye som fakta og analyser. 50 års vennskap med Hans har satt sine spor.
Artikkelforfatteren Roar Tromsdal er dosent emeritus og Urvømling. Artikkelen er en revidert og utvidet versjon av en kronikk som første gang ble publisert av Trønder-Avisa i 2024, i anledning 50-årsjubileet for Vømmølåret.
F2 Hotel, Harstad 🙂
Interessant resepsjonsfritt og rimelig overnattingskonsept i den spissborgerlig snobbete og ikke videre hysterisk spennende,- men vakkert beliggende i lys og land,- nordnorske småbyen Harstad. Det er bygget som huset det tidligere Viking Nordic hotell, en fordums ærverdighet angivelig, i følge Harstad Tidende, som huser dette herberge nå. Erfaringen nok er at intet i Harstad utover Trondenes kirke er ærverdig. Bare jålete og dyrt. Men læll. Etablissementet byr på ekte hotellrom i en bygning bygd som hotell; midt i sentrum og like ved busstasjon, hurtigrutekai, vinmonopol, kjøpesenter og byen selv, og et heller søvnig uteliv.
Rene og ryddige rom, som byr på de praktikaliteter man trenger; for en rimelig penge. Inklusive kjøleskap, mikrobølgeovn og nødtørftig krustøy. Man betjener en av sine duppeditter, booker, betaler og arriverer uten å snakke med en sjel; og tar seg inn på hotell og hotellrom med den kode man får opplyst før man ankommer. Ikke en sjel å se. Går bare godt.
Frokost serveres der ikke.
Ved Ekne kopperverk
Om det var prøvedrift allerede fra 1518, er ikke helt sikkert. Men sikkert er det at erkebiskop Valkendorfs utsendinger fant et kaaberbierg 8 store Miiele fra Trundem. Kopperen i malmen fra Ytterøya ble smeltet ved Ekne kopperverk.
Det er gått 326 år, og naturen har tatt tilbake det meste, men noen spor kan vi heldigvis ennå se.
Helgelandsmorgon
under grå himmel
halvblind skipper og
poet bøter med ord
gamal blå sorg,- over
raud kjærleik som
vinden tek;
sanninga er orda sin løyndom,
- og morgonen føder no
ein grøn dag til
Helgeland blå
song av hav ein blues i moll
opnar opp eit heilagt land
skar ost til skiva
av systrer og horn og hattar
seglar ein spegel
av æve
og inkje i
raud kjærleik
Hans Rotmo (1948-2024): En folkelig faen
Dikteren og artisten Hans Rotmo døde 24. oktober 2024. I høst setter Ulvilla teater AS opp et nyskrevet stykke av Arnulf Haga, der teatret vandrer i Rotmos dikteriske univers, og leser hans ord mellom linjene. Les her hva Yngve Kvistad skrev i sitt minneord om Hans Rotmo,opprinnelig publisert i VG 25. oktober 2024; her gjengitt etter avtale mellom Kvistad og notater i marg & bein
Una pizzeria, Trondheim 🙂
Hyggelig og grei italiensk pizzeria med nokså autentisk italiensk utvalg av pizze og pasta. Litt avsondret fra den mest støyende hype på fugleberget Solsiden. Tilsynelatende fritt for den påtrengende karakter av kjededrift og lettvint masseproduksjon som preger mange konkurrenter i det allestedsnærværende italienskinspirerte restaurantsegmentet. Hyggelig, hjelpsom, lettliva og tilstrekkelig oppmerksom betjening.
Vi fikk servert Pasta Linguine, som er en av Smørbukks faste testretter i pastaspisingen. Den passerte godt. Medgjesten valgte ravioli. Begge retter holdt godt mål, og ga en liten aning av autenisk cusina, men nok med noen fornorskninger noe på bekostning av raffinementet.
På en sen søndag kveld holdt vi oss til mineralvann som drikke. San Pellegrino aranciata til Smørbukk og Pepsi Max til spisegjesten. Espresso og Caffe latte til slutt. Gikk bare godt.
Intet low budget måltid; men greit til å finansiere uten kontosmerter om en vil flotte seg litt med et lettvint og velsmakende mål mat ute på byen en kveld.
Horisont1, Sandefjord 😊
Fine dininig i en akkurat passe lapsesnobbete vibe for Sandefjord. Voksent til lett overårig klientell ved evenement med standardjazz ved vårt besøk. Fin og velspilt musikk.
Ble servert sushiinspirert forrett av kveite, torsk og kamskjell, i saus av mango med chili og koriander og smaksrike godsaker ad libitum. Prima saker. Til hovedrett andebryst med sopp og soppsaus og gulrotkrem med poteter tilberedt på vis som sikkert heter noe og som smakte aldeles utsøkt. I det hele tatt mange smaker i alle retinger. Nydelig spise. Dessert med mousse av melkesjokolade, sesamfrøiskrem, eksotiske karameller og pop-korn. Snaskens og snadder.
Krispi fransk hvitvin til forretten. En rik og raus chianti classico til hovedretten. Kopke ti år gammel tawny port til desseren. Innertier.
Kjempegodt måltid,- nesten helt over meg av begeistring. Husk å ha dekning på kortet.
Langs Riksveg 17
Man må holde seg til sitt. Hovedvegen langs kysten av Helgeland heter Riksveg 17. Sånn må det være. Nå er riksveger forlengst blitt fylkesveger av forvaltningsmessig forfengelighet. Alt slikt behøver man ikke å ta til seg. Så vegen heter Riksveg 17 og går fra Asp i Nord-Trøndelag til Tverlandet ved Bodø i Nordland. Sånn er nå det.
Psychosfæren i Cisternene
Dagens besøk i Jakob Kudsk Steensens Psychosfære ga meg en slags forklaring på lyden i mitt eget øre, tror jeg.
Hotell Bondeheimen, Oslo 🙂
Tradisjonsrik, namngjeten og vel omtykt hotell og spisestad i hjartet av Oslo. Held framleis koken. Single reisande får oftast ikkje eta frukosten ferdig i fred for ryddehjelpa på noko hotell på kloden; så ikkje her heller. Speilegg og bacon framifrå. Muggosten ikkje fullt mogen. Røykalaks med noko transmak. Gjevt rom og god seng, god mat på Kaffistova, og alt vel elles.
Verdensborgeren Christian Thams på Baardshaug
Christian Thams levde fra 1867 til 1948, og fikk utrettet nokså mye mer enn de fleste.
For tjue år siden holdt radioveteranen Arnulf Grut et kåseri om Thams på Baardshaug Herregård. Med Gruts tillatelse publiseres det nå her.
I Nordlands hellige netter
Vår væren er av lys og kull, og gammel som en evighet. Nordlandssjuka kom over meg. Så jeg ga meg i vei mot æventyrlandet.