Båtboms i gammelbåt en vinterdag
Gammelbåthold er liv i uendelig strev, - med besittelsesbesværets og forgjengelighetens uovervinnelige overtak; universums og materiens ustanselige drift mot den høyere entropi. Alt må passes. Alt vil bli støv.
Ny vår
Båtsesong kan godt innledes på kongens fødselsdag. Jeg gjorde det sånn i år. Fikk akkurat med meg salutten på Kristiansten mens jeg utpå Lade skulle prøve å få fatt i bioetanol til brensel på byssa. Jeg fant ikke det, og måtte nøye meg med rødsprit. Den soter og gir mere og vanskeligere oppvask. Men det fikk være som det ville. Man må ha til kaffevatn ombord.
Inn i den blå time
Skjellbreidalen er ei kneik den litt viderekomne skiløper i Trondheim bymark bør kunne beherske uansett alder. Både opp- og nedover egentlig. Personlige unntak for nedturen må kanskje kunne gjøres når livet så smått begynner å gå mot den blå time. Men man bør kunne komme seg opp der uansett, hvis man har noe som helst seriøst for seg med sin skisport.
Fannaråki 2086 meter
Å bestige toppen krever i følge skribenten på Wikipedia ingen andre spesielle forutsetninger enn normal fysisk form. Neida. Det stemmer vel det. Men noen trøstens ord er det ikke.
Storebjørn 2222 meter
Besteget av bloggeren og god fjellturkompis. Et slit til stor glede og tilfredsstillelse for halvgamle menn.
Vindarnas väg
Svenska flaggan vaiet i Ljungdalen; scooteruthyrning; ICA-butik, stängd på søndagar. Solskinn og vakkert å se og sur kaldtrekk fra nord.
Rastskydderna
Øl, badsute, middag fra buffet, og små konjakker ventet. Men rastskyddernas skål, hevet vi den? Det burde vi ha gjort. Vi hevet den i ånden.
For polarheltens åsyn
Mobiltelefonjævelen er utenfor nettverkenes rekkevidde, og faenskapet var av. Det gode liv.
Einsemda
Storheia er til å holde seg fast i hva enten tid kommer eller går. Som Venus på himmelen er det.
Til Erlingbu
Februardagen hadde noen små skrukker av tanker som lå hulter til bulter under det kvite og solblanke lakenet den hadde lagt seg til på.
Turmålet hadde navn som en Sandemosemyte.