Buss for tog
Va tur att man tycker om Sverige. Man er fortfarande här. Og Länstrafiken har stått for det meste av den framdrift som er.
Til Duved og litt bortenfor
Drosjekusken som hentet meg og pargaset hjemmefra tiltalte meg sjef. Det likte jeg. Jeg syntes faktisk det høvet seg. Jaggu gjorde jeg det.
Om synlige pauser
Har en for mye penger om en kjøper en (kald)blå variant av et oljemaleri (på lerret) kalt Kortspillerne for et sted mellom 250 og 300 millioner dollar?
Seniorenes langsomme reise til Kreta - og hjem igjen
Når man ikke kom seg av gårde på interrail som ungdom, men har i alle årene siden bevart drømmen. Da er det bare å få rompa i gir og komme seg av gårde som senior/pensjonist.

Inn i den blå time
Skjellbreidalen er ei kneik den litt viderekomne skiløper i Trondheim bymark bør kunne beherske uansett alder. Både opp- og nedover egentlig. Personlige unntak for nedturen må kanskje kunne gjøres når livet så smått begynner å gå mot den blå time. Men man bør kunne komme seg opp der uansett, hvis man har noe som helst seriøst for seg med sin skisport.
Trasteveres Hellige Cecilia og kirkemusikken
Ved en inkurie ble Sancta Cecilia kirkemusikkens beskytter. Og hun liker det nok ikke.
Nattoget til Montenegro
Jeg fikk ikke reise med Titos blå tog, men jeg tror jeg så det på vei ut fra Topcider stasjon i Beograd en mandag kveld.
Den fjerde dimensjons inntreden i den tonale musikken
Schönbergs musikalske verden er på linje med Habermas og Frankfurterskolen. Ubegripelig. Men svært fascinerende likevel.

Quod non fecerunt barbari, fecerunt Barberini
Maffeo Barberini, malt av Michelangelo Merisi da Caravaggio, henger for tiden på veggen hjemme hos seg selv, til skue for offentligheten for første gang siden bildet ble malt i 1598.
julevers
helt uten vekt er hva jeg vil,-
fridd fra djevel, løst fra gud;
bare det å høre til
vil gjelde,- som det siste bud
det endeløse lysets rom
skal tiden fortsatt løpe i
av støv, til støv blir liv skapt om,-
alt og intet blir forbi
alt strev for mat, alt jag for gull
er smått mot alt jeg ikke vet;
vår væren er av lys og kull,-
og gammel som en evighet
må øyeblikk av evig tro,-
by hvile under tidens ving;
en kropp blir mett, en sjel får ro;
la herske fred,- og ingenting
LA,- Roma desember 2018

Vintersolverv
I dag gikk det bra. Det har blitt en helt pasta- og pizzafri dag. Og solen har passert sitt laveste senit.
Genesis
Sporet av den tapte tid kommer ut av dimman av røyk, damp og kølstøv etter stortysker type 63, på veg opp foran tungt tog; i Grønbogen tunnel kan hende.

Mate pavens duer
Om å spise lunsj i Vatikanet. Og litt om Kristi begravelse malt av il Caravaggio. Og litt til.
Jernbanearven
Sporet av den tapte tid er et jernbanespor med tresviller og grusballast; der togene trekkes av kullfyrte damplokomotiver.
Gravridderordenen
I dag har jeg overvært at (formodentlig overveiende) italienske herrer i alle middelaldre ble slått til riddere av Gravridderordenen, eller egentlig Ordo Equestris Sancti Sepulcri Hierosolymitani,- Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem.

På Romaferd igjen
Jeg låste meg i Roma en gang ute av hotellrommet i bare nettoen, ved å ta feil av dørene i et nattlig toalettbesøk. Jeg løp ned trappene tildekket som best jeg kunne med bare nevene. Nattportieren ved Hotel Pomezia bevarte fatningen. Jeg også.
Første dag i den fri evighet
Nå er dagen kommet. Den første dag i resten av evigheten. Arbeidsdagen er over; alle arbeidsdager. Takk for meg. Det finnes vel snart knapt noen lenger som vil bry seg om hva jeg måtte ha å fare med uansett. Så så mange slags takk for dansen skal arbeidslivet ha.
Juletrøst
Du som nå har gått deg trett
på allverdens brede veier,-
som har undret, søkt og grædt,
strevet for den tomme seier;
og vil skam til glede vende.
La nå hende
kjærligheten. La den brenne.
Den er livets hensikt. Lev!
Liv er støv av evighet.
Sannhet er en skrift i sanden.
Bøtes kan all ensomhet
kun ved liv levd for en annen.
Tom og gledesløs og ene,
helt alene
gjennom dager uskyldsrene,
våger ingen livets svev.
Kjærlighet er livets rot.
Det å elske er å øve
livets dåd med livets mot,
sinnets styrke; livets prøve.
Talt av mesteren som lære:
Hold i ære
kjærligheten,- den må være
renningen i troens vev.
Vit å elske uavbrutt.
Hold din dag til døden kommer.
Fred vil senke seg til slutt.
Salmen klinger. Lyset flommer.
Kjærligheten alt beseirer!
I dens leirer
evig jul i fred vi feirer.
Lyd så! troens julebrev.
Gjendiktning august 2024; LA. Juletrøst; etter Ole Vig (1824-1857)
Bønn
Så får jeg leve livet som en tilgitt.
Min skyld er sont; og trygg og viss min fred.
Mitt navn er rent, ved nåden fra min skaper.
Vi nådens barn er skapt av evighet.
Så storslått unnskyldt tilgir jeg min broder.
Jeg lyder glad den lov om kjærlighet.
Når alt det nære krever av vår vilje,
la oss få nå hverandre likevel.
Frykt bygger murer. Jeg vil bygge broer;
så elsket at jeg nå tør elske selv.
Med motet til å føle med min neste,
la meg se til at alt blir bra mot kveld.
Må nådens lys få brenne i og for meg.
La nådens rike fylle tid og rom.
La jordens brød få deles til vår ære.
Må sultne munner mettes der jeg kom.
Velsignet være alt som er og lever
i denne skaperverkets helligdom.
Amen.
Gjendiktning 2024; LA. I then shall live; Gloria Gaither 1981.
