Scandic Holberg, Oslo 🙂
Et litt slitt hotell i skyggen av det store Radisson Blu, som tidligere var SAS-hotellet. Scandic Holberg har tidligere vært både Forbundshotellet og Triangel hotel, og gården det ligger i har en broket historie; har huset både hird og okkupasjonsmakt, og ble skadet i brann i 1943. Et standard dobbeltrom på Scandic Holberg er vel ikke større enn det må. Sengen tar omtrent hele rommet, og siden de har satt opp den obligatoriske TV’en slik at en kan ligge og se, må en smyge seg forbi sengen for å komme til badet, som ligger innenfor. Rommet har en raus takhøyde og er en studie i nyanser av brunt,- fra gulvteppe til tak. Et stort vindu med doble gardiner i hver sin brunfarge dekker ytterveggen. Badet holdes i grått, og fremstår nyoppusset mot rommet ellers. Frokosten er vel ikke mer enn den må. Men helt grei kanskje; fæl kaffe dog, men det er vel smak og behag. Beliggenheten vestpå i sentrum er ypperlig. Hotellet ligger så å si inne på Campus til OsloMet.
Frich’s Alvdal Spiseri 🙂
Obligatorisk stopp på tur opp eller ned Østerdalen.
Som oftest høvelig for en lettere matbit på utferd; og gjerne for middag på hjemveg. A la carte, eller kjøttkakkafe med dagens for tallerkenservering over disk. Et utvalg radige og rause smørbrødretter egnet som matbit. Kaffe, vaffel og søte kaker fra disk. Tradisjonsrik vegkro med lang moderne historie, suksess og stigende priser.
Bak disken regjerer nå Maria, tydelig, høylytt og hjertelig. Hun bød denne gang på kjøttkaker i brunsaus, med ertestuing, poteter og tyttebærsyltetøy. Riskrem med rødsaus til dessert. Det smakte som denslags spise skal.
Jeg kommer nok snart igjen.
Hotell Wassilioff, Stavern 😊
En legendarisk klassisk perle i norsk reiseliv holder seg storartet godt i gang i eventyrbyen Stavern. Hotell Wassilioff er ikke uten tæring av tidens tann, men atmosfæren har slett intet oppussingsbehov. Sjarm og trivsel i søkk og kav oppgjennom trappene. Rariteter og relikvier på veggene. Innredning fra en annen gullalder. Trivelig, hjelpsom og ekspeditt betjening på pletten straks; i et førsteklasses losjement med stil, tradisjon, karakter og sterk integritet. Framifrå frokost. Det er bare å sjå innom når en er på de kanter.
Lily Country Club, Ullensaker 😐
Digert, snobbete, sjarmløst og dyrt hotell ved Kløfta, med atmosfære som på Kiel-ferga. Golfbane. Kort vei til Oslo lufthavn, og et gyldig alternativ til overnattingsfabrikkene ved Gardermoen. Hardt arbeidende betjening, som ikke helt lykkes med å skape trivsel og hygge i kalde og glatte omgivelser av hult og innholdsløst snobberi. Frokost som duger.
Scandic Meyergården, Mo i Rana 😊
På Mo er det Meyergården som er Hotellet. Det er en framifrå institusjon som er synonymt med selveste Mo i Rana selv, og har vært drevet siden urtiden her. Nå er det Scandic som huserer hos Meyer. Det går stadig vekk bra. Det finnes jo andre hoteller på Mo. Meyergården danker de ikke ut. Vennlig service. Betjent bar. God frokost. Det avgjort foretrukne alternativ for overnatting på vei til eller fra mer severdige steder lenger vekk enn Mo i Rana.
F2 Hotel, Harstad 🙂
Interessant resepsjonsfritt og rimelig overnattingskonsept i den spissborgerlig snobbete og ikke videre hysterisk spennende,- men vakkert beliggende i lys og land,- nordnorske småbyen Harstad. Det er bygget som huset det tidligere Viking Nordic hotell, en fordums ærverdighet angivelig, i følge Harstad Tidende, som huser dette herberge nå. Erfaringen nok er at intet i Harstad utover Trondenes kirke er ærverdig. Bare jålete og dyrt. Men læll. Etablissementet byr på ekte hotellrom i en bygning bygd som hotell; midt i sentrum og like ved busstasjon, hurtigrutekai, vinmonopol, kjøpesenter og byen selv, og et heller søvnig uteliv.
Rene og ryddige rom, som byr på de praktikaliteter man trenger; for en rimelig penge. Inklusive kjøleskap, mikrobølgeovn og nødtørftig krustøy. Man betjener en av sine duppeditter, booker, betaler og arriverer uten å snakke med en sjel; og tar seg inn på hotell og hotellrom med den kode man får opplyst før man ankommer. Ikke en sjel å se. Går bare godt.
Frokost serveres der ikke.
Una pizzeria, Trondheim 🙂
Hyggelig og grei italiensk pizzeria med nokså autentisk italiensk utvalg av pizze og pasta. Litt avsondret fra den mest støyende hype på fugleberget Solsiden. Tilsynelatende fritt for den påtrengende karakter av kjededrift og lettvint masseproduksjon som preger mange konkurrenter i det allestedsnærværende italienskinspirerte restaurantsegmentet. Hyggelig, hjelpsom, lettliva og tilstrekkelig oppmerksom betjening.
Vi fikk servert Pasta Linguine, som er en av Smørbukks faste testretter i pastaspisingen. Den passerte godt. Medgjesten valgte ravioli. Begge retter holdt godt mål, og ga en liten aning av autenisk cusina, men nok med noen fornorskninger noe på bekostning av raffinementet.
På en sen søndag kveld holdt vi oss til mineralvann som drikke. San Pellegrino aranciata til Smørbukk og Pepsi Max til spisegjesten. Espresso og Caffe latte til slutt. Gikk bare godt.
Intet low budget måltid; men greit til å finansiere uten kontosmerter om en vil flotte seg litt med et lettvint og velsmakende mål mat ute på byen en kveld.
Horisont1, Sandefjord 😊
Fine dininig i en akkurat passe lapsesnobbete vibe for Sandefjord. Voksent til lett overårig klientell ved evenement med standardjazz ved vårt besøk. Fin og velspilt musikk.
Ble servert sushiinspirert forrett av kveite, torsk og kamskjell, i saus av mango med chili og koriander og smaksrike godsaker ad libitum. Prima saker. Til hovedrett andebryst med sopp og soppsaus og gulrotkrem med poteter tilberedt på vis som sikkert heter noe og som smakte aldeles utsøkt. I det hele tatt mange smaker i alle retinger. Nydelig spise. Dessert med mousse av melkesjokolade, sesamfrøiskrem, eksotiske karameller og pop-korn. Snaskens og snadder.
Krispi fransk hvitvin til forretten. En rik og raus chianti classico til hovedretten. Kopke ti år gammel tawny port til desseren. Innertier.
Kjempegodt måltid,- nesten helt over meg av begeistring. Husk å ha dekning på kortet.
Hotell Bondeheimen, Oslo 🙂
Tradisjonsrik, namngjeten og vel omtykt hotell og spisestad i hjartet av Oslo. Held framleis koken. Single reisande får oftast ikkje eta frukosten ferdig i fred for ryddehjelpa på noko hotell på kloden; så ikkje her heller. Speilegg og bacon framifrå. Muggosten ikkje fullt mogen. Røykalaks med noko transmak. Gjevt rom og god seng, god mat på Kaffistova, og alt vel elles.
Thon Hotel Opera, Oslo 😐
Overpriset og oppskrytt kjip og glætt overnattingsfabrikk i Oslos hypede nye bydel Bjørvika. Operaen, Deichmannske bibliotek, Munchmuseet og Oslo S rett i nærheten. Ikke mer enn midt på treet i service og imøtekommenhet. Det finnes ingen annen god grunn til å bo der enn behovet for av og til å ha lettvinn tilgang til og fra tog og møtesteder. Men det kan jo i blant være grunn god nok.
Fru Haugans hotell, Mosjøen 🙂
En nå litt falmende fordums skjønnhet i den trivelige og undervurderte byen Mosjøen. Sentral beliggenhet for overnatting på tur mellom nord og sør. Kort vei til Helgelands æventyrkyst. Kjøkken for halvfin dining som nok ikke holder toppklasse lenger; men forsatt lager god mat. Fin beliggenhet mot elva i historiske Sjøgata. Gode rom og solid hotellfrokost.