Hotel Evolution, Lisboa 🙂
Hotel Evolution Lisboa er en del av en kjede, SANiA, med en stor E som kjennetegn. Det ligger i Saldanha-området i Lisboa, noen metrostasjoner fra havet, gamlebyen, borgen og trikken.
Metrostasjonen med samme navn ligger rett ved, så ankomst fra flyplassen og hit går helt smertefritt. Fra denne metrostasjonen går linjer i alle farger, i et sinnrikt nettverk under bakken.
Evolution Lisboa er et hipt hotell, du kan sjekke inn selv med hjelp av hjelpsomme ansatte som gjør alt for deg ved selvinnsjekkskranken. Inngangspartiet er to etasjer høyt, og en trapp opp til en slags hems fører til et bar/spiseområde med egen dj. Her kan en spise hele natten om en vil. Hotellets kjøkken sover aldri. Lydnivået på kveldstid tilsier imidlertid at et rom i 6. etasje er fint.
Hver etasje har forskjellige farger, og linjene i golvet og på veggene gir en art noveau-opplevelse, selv om hotellet bare er et svakt buet rektangel. Vår etasje var rød, med ledlys langs alle lister både oppe og nede. Om en ikke tenker for mye på fargen går det bra det også.
Linjene i teppet slynger seg avgårde og rommene lå to og to i hver sine innhuk. De ansatte kunne fortelle at de hadde dør seg imellom, men at denne var stengt. Bra er det, om en da ikke kjenner naboen selvsagt.
Det kan synes som evolusjonen ligger i implementeringen av badefacilitetene på rommene. To tuber, en for dusj og en for toalett, var satt inn ved døren, og en liten buet vask fikk akkurat plass mellom dusjtuben og et skap med fire hengere til klær. Tubene ga lite rom for privatliv, selv om halve døren var frostet.
Alt lys kunne styres via små panel, fire i alt. Symbolene for de ulike lysene var ikke umiddelbart selvforklarende, men med noe plunder og heft fikk vi det til. Det var dolys, dusjlys, vasklys, to enorme ujusterbare leselys på hver side av sengen, samt nattlys under nattbordet. Det store vinduet i enden av rommet hadde dobbel blendingsgardin, med eget panel selvsagt, til opp og ned, halv og full blending.
Men alt lys var som ellers avhengig av at nøkkelkortet sto i holderen. Hver gang det ble tatt ut autojusterte blendingsgardinene seg i en slags halvposisjon.
Det sympatiske ved rommet var et ikke altfor oppfylt kjøleskap og en vannkoker!
En spaavdeling med basseng og treningsrom i den blå 9. var heller ikke ueffent.
Frokosten var grei nok, større utvalg av kaker enn brød, en flott kaffemaskin med muligheter for mye skum i cappucinoen, men kanskje ikke verdt 18€.
Et helt greit hotell, som kan ses som en krysning av CityBox, og noe Petter Stordalen kunne funnet på.