CLUB Lodges Berlin Mitte đł
Nei. Dette gÄr ikke. Her kan man ikke bo. Her hadde man gÄtt seg vekk i bookingen for mange mÄneder siden. Dette losjiet er ikke beboelig for en eldre herre vinterstid.
Etablissementet er som en campingplass Ă„ regne: SmĂ„ murte hytter med plass til to senger; lys og varme, men ellers ingen ting; ikke sĂ„ mye som en pinnestol. Etablert pĂ„ et kunstig strandomrĂ„de, - med smĂ„ krypinn pĂ„ en tomt ved Nordbahnhof; ikke langt fra monumentet over muren i Bernauer straĂe. Toalett og bad var i et servicebygg litt bortenfor, kun tilgjengelig utendĂžrs.
Man ble tatt vel imot av en velmenende og trivelig og entusiastisk ung dame pÄ bÄde engelsk og tysk, og ble vist sitt boende. Njau. Mjau. Au.
Her hadde man booket og forhÄndbetalt uten refusjonsmulighet losji til ni netter. Njau. Au, au, au. Dog lavt priset. Men lell. Ni netter. Au.
Men lell. Man kan ikke mÄtte kle pÄ seg og gÄ utendÞrs for Ä fÄ gjort sine nÞdvendige herreÊrend pÄ nattmorran langt opp de seksti. Man trenger et sted Ä sitte for sin lesing og skrivning. Dette er da altsÄ en bra grov skivebom av en reservasjon, ja; gjort da man mÄtte ha hatt seg et rÞkk av et anfall av akutt hjernefunksjonsforstyrrelse; en gang for flere mÄneder siden nÄ, - da man kanskje hadde annet Ä tenke pÄ; som kanskje heller ikke gikk sÄ bra.
Man satte sitt GepÀck inn der, men erkjente at her mÄtte det gjÞres disposisjoner og overveielser; det var tid for fintenking.
Man drev litt gatelangs, og gikk og fikk seg middag et sted nedi byen, - JÀgerschnitzel mit Bratkartoffeln. Ein Berliner Kindl. Over Apfelstrudel til dessert ble det Äpenbare besluttet. Man er ikke tjue Är. Det er november og sur Þstasno og nattefrost. Det forhÄndbetale losjiet i CLUB Lodges Berlin Mitte mÄtte bare evakueres. Like godt fÞrst som sist. Man var da ikke kommet til Berlin for Ä ha det kummerligst mulig.
Man orienterte seg pÄ sin smarttelefon blant de utallige alternativer som fantes, og gjorde sine disposisjoner til tre gange den pris som man alt hadde betalt og nÄ mÄtte la fare.
Jeg fikk litt vondt av den hjelpsomme og forekommende unge damen som hadde tatt imot meg sÄ entusiastisk. Men jeg mÄtte da altsÄ melde forfall fra mitt innfall i et tidligere anfall, - med det utfall at jeg umiddelbart hentet mitt GepÀck ut igjen og kom meg i hus et sted der jeg kunne gÄ barbeint og avkledd pÄ do.
- Es tut mir leid, sa hun, og tok imot nĂžkkelen igjen. - Bitte Fraulein, es ist gar nicht deine Schuld. Aber hier kann ich doch nicht bleiben. DafĂŒr bin ich viel zu alt.
Man er senior, og nyter sitt otium. Det fÄr man ta pÄ det alvor det krever. PÄ likskjorta er det ingen lommer. Og jeg fÄr vel ellers bare vente med den litt til, - under tak.