Vårfornemmelser

Skal vi ta en tur i skogen og se etter blåveis Mile? Tante Berit sier hun har sett mye. Jaaaa! Mile er ikke i tvil om at det er noe hun vil. Da kan vi synge jeg gikk en tur på stien, farmor! Vi pakker med oss litt mat og vann, poser og annet vi kan trenge for et lite skogseventyr i vårsolen en fredag ettermiddag. 

Blåveis, hepatica nobilis, i Trøndelag. Foto: Marianne Zeiner ©

Hvitveisen møter oss først, den dukker opp i vegkanten, og blir med oss opp i skogen. Blåveisen er mer sær på hvor den vil være, så det blir et lite stykke opp og bortover i skogen før den første dukker opp. 

Mange år er gått siden jeg sist var på blåveistur. Som barn fikk vi ikke lov å plukke den heller, det ble sagt den var fredet. Jeg måtte faktisk sjekke, den er ikke fredet. Men den sprer seg sakte, og er derfor sårbar om røttene blir med opp. Vi måtte derfor øve på noen hvitveis først, slik at det ble blomst med stilk nok til bukett, men uten rot. 

Blåveisen er en urt i soleiefamilien og heter hepatica nobilis på latin. Navnet betyr lever og edel. Bladene er leverformede, og skulle hjelpe mot leversykdommer, om en fortsatt hadde støttet seg på signaturlæren. Den er ikke giftig, men det er like greit å kalle den det. Helsenorge ser helst at små barn lar være å spise dem. 

Som allerede annonsert, ble jeg gikk en tur på stien avsunget da første gran ble passert. Dette ble så gjentatt med ujevne mellomrom oppover stien. Et forsøk fra meg på å variere med Idas sommervise ble nedstemt, den kunne da ikke synges inne i skogen! Men, hun var slett ikke fremmed for å synge den når vi kom ned til husene igjen. 

Se! Der er det en blåveis! Mile jubler av glede og hopper bortover stien. Hun kommer sprettende tilbake og holder den opp mot meg. Se så fin og blå den er! Den har stilk også! Vi finner flere og flere små kolonier av den langs stien. Hun vil helst ha med alle, men vi enes om å la noen være igjen og heller plukke med noen hvitveis i tillegg. 

Er dette en lillaveis? Hun peker på en dyp blå blåveis. 

Blåveis har fargepigmenter kalt antocyaniner som reagerer på miljøpåvirkning av ulike slag. Det kan være temperatur, eksponering for sollys og den også blir blekere med alderen. En kan finne hele spekteret fra hvit til rød, men kanskje ikke her i Trøndelag. Vi så i alle fall bare varianter av blå. 

Den lille hånden ble etter hvert full av blomster, og vi besluttet å gå tilbake til plassen. 

Som gammel  blomsterplukker har jeg lært et par triks. Jeg hadde tatt med vann, tørkepapir og plastpose. Vi vannet tørkepapiret i fellesskap og tullet det rundt stilkene. Deretter pakket vi en plastpose rundt. Så visner de ikke på turen hjem. Å? Mile vil vite hva visne betyr. At de ikke tørker og dør svarer jeg. Hun tenker litt på det, og finner at det ville være dumt om de døde. Buketten skal jo være til Sjur. Han blir nok glad når han kommer hjem og ser den! Det tror jeg også. Det er ikke hverdagskost å komme hjem til en blåveisbukett!