En verdenspremiere
Kroppen bærer ennå i seg minnene fra den gang James Bond maltrakterte St. Petersburg, en horribel gjerning! Livaktig nok til at et besøk var påkrevd noen år senere, der det viste seg å være intakt igjen. Godt var det, jeg får fysisk vondt av at historiske bygg ødelegges, også på film! Greide likevel ikke la da sjansen til å se verdenspremieren på Troll2 gå fra meg, enda jeg vet at de ødelegger både Vemork og Domen.
Det skulle bli en hel halvaften ut av dette, da en Trollkonsert i Domen fungerte som opptakt til denne antakelig once-in-a-lifetime opplevelsen.
Gudvethvem var invitert. Ifølge Sjur hadde de sikkert noe med filmen å gjøre. Det trengs vel mer enn en landsby for å lage film.
Vi overvar konserten fra bakerste benk, eller rettere sagt fra bak døpefonten, - ved barnealterskapet. Vi nøt første del av orgelkonserten utenfor det, mens Mile fant plass inne i det. - Et perfekt sted å spise kjeks, ifølge henne.
Kantor Brita hadde valgt et program som sto til filmen. Mile var fullt opptatt med sitt, men lyttet åpenbart også. - Den sangen der gjør meg så trist, kom det plutselig. Helt til slutt kom det vi hadde kommet for å høre: Dovregubbens hall.
Vi flyttet oss ned i skipet for å få med oss finalen. Dette er en av Miles favoritter, men hun foretrekker youtube-versjonen der det kommer inn stemmer. Heldigvis har hun foreløpig bare oppfattet “må jeg rive ham i håret?”
Men det er til gjengjeld ustyrtelig morsomt. Denne var derfor både kjedelig og hadde altfor høy lyd.
Mile fikk være med et annet sted mens vi og de inviterte skulle promenere ned gjennom byen til Nova kinosenter. I samlet flokk, bak Strindens promenadeorkester. Det var jo snakk om verdenspremiere her!
Siden Sjur egentlig var på jobb, ble vi hengende etter, det var dører som måtte stenges og fakler som måtte slukkes. Men de inviterte hadde likevel ikke rukket lenger enn til Nordre gate. Det tar tid å spille seg ned til Nova.
Premierevibe i Trondhjem by. Foto: Marianne Zeiner ©
Vel fremme på Nova hadde de inviterte stilt seg i uordnet kø på den røde løperen for å slippe inn i salen. Vi fulgte trenden, og trengte oss diskret inn fra siden.
En kunne se at flere hadde vært innom spisesteder med rask mat på turen ned, men vi fikk servert både popkorn og vann eller brus på tur inn i Ullmannsalen. Godt var det, det ble dagens middag.
Taler er noe som følger med verdenspremierer. Flere prominente gjester hadde tatt turen, deriblant ordfører og fylkesordfører.
Ting tydet også på at deler av kultureliten var der. Sjur mente å se kulturbyråden nede i stolrekkene. Sjur selv har fått heder som kulturelitens ekorn. Med kulturelitens ekorn strategisk plassert langt oppe, ble de i alle fall to. Og med Anne Krigsvoll fremme på scenen var tre elitekulturelle identifisert. Kulturelitens ekorn fikk sin hedersbenevnelse av Håkon Gullvåg, - for sine evner til å klatre i stige og henge opp gigantiske malerier, en førjul for noen år siden.
Det kan selvsagt ha vært flere. Adressa hadde avbildet flere på den røde løperen som nok kvalifiserer til å være kulturpersonligheter.
Vel. Da var alle taler fra ordfører avsestyrt. De som fortjente heder hadde blitt hedret, blomster var blitt utdelt; og ekornet hadde fått sin ÅrneSæ-pris! Så var det endelig duket for film!
Etter en rask intro der hovedpersonens fascinasjon for troll fikk sin forklaring, havnet vi rett inn i nåtiden. Dette er en oppfølger, og den krever at du har sett eneren for å forstå konseptet. Dialogen er sparsom, men til gjengjeld er handlingen nærmest overveldende.
Forsvaret har for alvor gått inn i trollbekjempelsen ved å spesialbygge helikoptrene sine for nettopp dette. Atter en gang uten å lykkes helt. Godt er det at vi ikke har ytre fiender i tillegg! Men mye fin action blir det når troll møter det norske forsvaret i luftkrig.
Det forsvaret ikke har skjønt er at troll er natur, at de har mer til felles med trær enn mennesker, og derfor ikke kan bekjempes på samme måte.
Det store spørsmålet er hvorfor dette trollet går nordover mot Trondheim. Det tramper seg riktignok gjennom Hemsedal også, men: Hva har vi gjort som kan fortjene dets vrede? Kan kanskje Olav den hellige ha noe med saken å gjøre?
Uansett, to troll, et ondt og et godt, harver over kjente og kjære landemerker som Samfundet og Domen, og skaper problemer i trafikken ved å sette Elgeseter bro ut av spill.
Jeg tør ikke engang tenke på hvordan Holtermannsveien må ha sett ut etter dem. Men spektakulære dronebilder av byen filmet nattes tid i januar, gir en fabelaktig god Trondhjemsreklame som ordføreren sa i sin tale før filmen.
Det hele ender på sett og vis godt. Det onde bekjempes innenfra. Eller?