Hotel Voltaire, Arles 🤔
De nymotens ubetjente overnattingssteder der du knapt treffer en sjel, verken av vertskap eller gjester begeistrer meg nok ikke så veldig. Man skal kanskje ikke vente seg mer enn det som bys, av hoteller med to stjerner i katalogen og plass på prisskalaen i samsvar med dette. Men man bør vel innstille seg på å blåse noen flere Euro for trivselen med vertskap og selskap. Det er notert bak øret for den videre dannelsesreise.
Her vil jeg nå ha bodd i seks netter, og har slett ikke hatt det ugreit på noe vis. I den eldgamle byen Arles, som har romersk arena og antikt amfiteater og minner om Vincent van Gogh, som skar av seg sitt venstre øre borti gata her, og floden Rhône som renner majestetisk forbi. Men jeg har faktisk ikke engang sett så mye som et eneste levende menneske her i huset så mye som en eneste liten gang. Det har riktignok vært noen her og stelt rommene sånn høvelig nok når jeg har vært ute. Så det får vel telle som snurten av en sjel, kanskje. Men noen interesse for mitt nærvær og velvære her, in real, har ikke legemliggjort seg.
All kommunikasjon og alle forretninger med vertinnen, som sogar bærer intet mindre enn det gode filmnavn Emanuelle, har skjedd på forhånd og in cyber. Med uttrykte glade forventninger til mitt komme på både engelsk og fransk, og takk for mottatt betaling, og instruksjoner for både åpning og låsing av ytterdør, og parkering av eventuell bil, og all salgs gode råd ellers for overlevelse og trivsel i Arles.
Og jeg har takket, og meldt meg vel og vakkert ankommet, og iverksatt mitt opphold i samsvar med mottatt instruks. Og har til og med fått takk for takken.
Men resepsjonen lot seg aldri finne. Emanuelle har ennå ikke vist seg. Og i morra kan det være det samma med hele henne. Pengene sine har hun fått elektron for elektron som bits and bytes in cyber. Og det var vel kanskje alt hun ville meg at the end of the day.
Badet er skikkelig flislagt, dusjen har varmtvann og doen er ren og ordentlig. Sengeplass er det nok av, og jeg har sovet godt. Solen skinner midt på dagen varmt på verandaen, som har hyggelig utsikt over Place Voltaire. Fra plassen siver om kvelden duften av cannabis opp til min veranda.
I etablissementet nedenunder og bortenfor er det god frokost å få; bacon og eggerøre. I etablissementet bortenfor det igjen holder noen slitne gutta boys, som nærmer seg min alder, stilen med Pernod og billigere røde viner utover mot midnatt. Frankrike banket Ukraina i fotball og ble VM-klare da jeg forleden kveld slo litt følge med dem der. Så går Arles stille til ro selv om det.
Man skulle vel kanske ha kunnet noen flere gloser fransk.