I dag gikk det bra. Det har blitt en helt pasta- og pizzafri dag. Og solen passerer nå sitt laveste senit.

I dag ble det kaldt i Roma. Det blåser en liten kuling fra nord, og er sju grader. Det er mer enn ei lita sno. Det er skikkelig surt. 

Man gikk seg inn i en haglbyge i formiddag. Men man var både kledd og skodd. I dag er det vintersolverv. Man har opplevd det før. Marken kan også ligge kvit. Men skiføre blir det ikke.

Nå spiser man middag. Servert på Ristorante Sant’Anna. Her er det romere. Og romerinner. Gud hjelpe en gammel mann. Røyene ser ikkje etter han meir.

Men han spiser altså sin middag.

Man er ingen ekspert, men nyter gleden ved kanskje å ha gjort noen små kompetansehevende grep:

• Å våge å begynne å foretrekke for middag en osteria romana framfor en pizzeria. 

• Se i den delen av menyen der det står segundo, og huske at det ikke betyr at man må spise en primi før man bestiller en segundo. Det er bare ikke sånn det er.

• Huske at segundoen kommer for seg selv, uten attåtmat. Potitter er attåtmat. Bestiller du kjøtt får du kjøtt. Ikke potedes, gulrot og næpgraut. 

• Spaghetti er ikke middag. Ikke pizza heller. Det er primi,- og pizza.

• Det finnes annen dessert enn tiramisu og panna cotta. 

• Det finnes brun grappa. 

Den viderekomne urbanist med europeisk orientering har naturligvis varig rede på alt sånt. En alminnelig gjeldstut på nytt og evig frislepp fra fjøset nok ikke nødvendigvis. En slik kan nok fort glemme seg.

I dag gikk det bra. Det har blitt en helt pasta- og pizzafri dag. 

Middag:

• Saltimbocca med stekte poteter og sikori.

• Liten (bitteliten) mugge rødvin.

• Mandarinsorbet.

• Grappa.  

Prego. 

Gikk bare godt, ja. Man ber om en grappa til. Av den brune. 

Grazie mille.