Drosjekusken som hentet meg og pargaset hjemmefra tiltalte meg sjef. Det likte jeg. Jeg syntes faktisk det høvet seg. Jaggu gjorde jeg det.

Å skrelle av alle lag på lag av påtatte og pålagte roller, og innbilte og spilte selv, har ellers vært hva det gjelder. Har man hatt for seg; for å skulle erkjenne en eller annen kjerne. Man har så langt slett ikke lyktes.

Det var en ustyrtelig mængde lag!
Kommer ikke kærnen snart for en dag?
Nei-Gud om den gør! Til det inderste indre
er alt sammen lag, - bare mindre og mindre. -

Henrik Ibsen, Peer Gynt. 1867

Hvorom allting er så får nå dannelsesreisen gjennom livet få fortsette. Min høviske drosjekusk i Trondhjem by var fra Tadsjikistan. Han åpnet den neste etappe for meg med verdighet og gjensidig respekt; en mann til å like. Nå skal reisen en tid få rulle fram på skinner. Man har i dag dog måttet utholde det tåpelige substitutt Buss for tog. Fri og bevare meg vel, egentlig. Men også her skjedde skyssen under kommando av et skikkelige mennesker som kunne vegen og ikke hadde tøv for seg langsetter den.

Utlandet er likevel det største land av alle. Det begynner på Storlien, der man trodde at bussturen gudskjelov var endt, og at man kunne få stige på et ekte tog. Videre hadde verden da kunne ligget åpen til Vladivostok, om samtiden bare hadde kunnet te seg. Men det gjør den jo ikke. Menneskeforakt og maktmisbruk og grådighet rår overalt der makten kommer til bortover hågene og gjennom skogene og oppover elvene og langsetter strendene. Så togreiser til Stillehavet skjer nok ikke. Nei.

Man skulle dog ha ankommet Duved i Jämtland med tog, og der steget om til et tog med sovevoger og restaurant. Men omstigningen ble først fra buss til buss i vind og regn på Storlien. Det gikk bare godt, ja. Togene ville seg ikke i utlandet heller, nei, i denne stormen. Så ble det heller så småningom også Duved etter landsvägen. Det tilkom forsinkelser. Men januarstormen forsinker alt og alle, så også nattoget fra Duved hadde utfordringer med avgangstiden. Man kom seg ombord i tide, og ordner seg til i sin kupé, og går avsted og ber om øl. Turen kan begynne.

Jämtarnas svek gjorde mig til en skogens mann, brukte Arnljot Gelline å si på Stiklestad i de kunstneriske viljers og intensjoners tid. Siden er han blitt strøket ned til en ubetydelighet, og har nå også blitt jaget av scenen og viser seg ikke mer. Det er vel ikke sikkert jämtarna fortfarande minns ham så mycket heller. Men dom spelar hånom som taldrama til operamusik på somrarna; hjemme hos Peterson-Berger selv vid Frösö kyrka. Det er jo noe.

Her er i dag slett ingen sommer. Det er kommet en januastorm,- ein retteleg storkar. Det var ikke til å vite om mellomriksvegen over gränsen var til å holde åpen. Men vi skulle nå i vei for å prøve. Det gikk bare godt, ja. Han røsket og reiv litt i skrotten på Storlien, og kom med regn og sludd. Men fokksnø var det ikke, så vegene var åpne. Bussen fra Storlien mot Östersund var innom og så etter togreisende i Enafors og Ånn, men fant ingen. Det er fredag kveld, og de reisende ankommer fjällen. De avgår ikke.

Åredalen och fjällen er en hjemlig trakt. Ved Tångböle hadde stormen rensket litt skog opp og lagt en trekrone i vegbanen. Men skipper på bussen hadde navigert bare vakkert rundt. Ved Gevsjön var ikke vegen fokket igjen, slik den av og til kan være i det åpne lendet over myrene her. Man hadde kommet seg ned bakkene ved Rännberg og så etterhvert ombord i sitt tog på en mørk og forlatt Duved station; selv om avgangstiden egentlig hadde vært passert.

Man bestilte en stärkøl og et rekesmørbrød, og satte seg til for sin kontemplative ro på toget, som var så godt som tomt for folk i mørket og regnet og vinden i Duved, der toget stadig sto. Fra Duved startet kong Carl 12.s general Carl Gustav Armfeldt sitt felttog i Trondhjems amt i 1718. Det altså, gikk riktig så ille. Halvparten av den 6000 mann store hæren frøs i hjel på fjellet på veg hjem i nyttårshelga 1719, da det etter at kongen hadde falt ved Fredriksten før jul ikke fantes mening i noe som helst annet enn retrett også i det trondhjemske, og det etter at intet annet enn hærverk var blitt utrettet ved felttoget her. Trondhjem by med Kristiansten festning var uinntakelig med bare det lette feltartilleri Armfeldtt hadde brakt med seg. På vei hemvägens siste etappe fra Handöl til Duved strøk enda 700 mann til med. Det var en ubegripelig militær katastrofe uten mål og mening for noe som helst slags vett og forstand.

Javel. Räksmörgåsen var litt fornem. Det manglet ikke på reker, og majonesen var litt pikant i smaken. Utland er nå engang utland da. Det går helt fint å være norsk med et åpent sinn i Sverige. Sverige er et vennlig land. Jeg trives i Sverige.

Ølen smakte. Og toget sto. I Duved. Og lite tydet vel også sant og si på at at av avgang var umiddlebart forestående. Det ble snakket om elfeil av bistrovärden. Det kom en SMS fra SJ som på engelska beklaget at forsinkelser ville oppstå mellom Östersund C og Duved på grunn av en elekrisk feil. Javel. Tenkte man; som har knapp overgang til neste forbindelse videre i morra tidlig. Det er kanskje ennå håp om at den ikke ryker. Jeg forsto på praten blant jernbanefolket i bistroen at det nok kunne være at kjørenettet var strømløst, Altså konaktledningen med selve motorstrømmen, det da. Man kan sin barnelærdom, og man begriper sin svensk.

I en annen telefon ble dette språk snakket noe klarere og skarpere. Og konduktøren kom mens jeg tenkte på at en øl til underveis til Östersund kanskje ikke hadde vært helt av veien. Men som jeg ved hans beskjed begrep at det var den nok helt ubetinget, ja. I telefonen hadde han fått beskjed om at toget helt avgjort ikke skulle til å gå. Det var innstilt.

Straks etter ble man sendt per drosje til Åre og lot seg innkvartere på hotell. Man hadde altså ennå ikke reist en eneste millimeter med tog. Men man hadde dog vært ombord og i bistrovägnen etter øl. Det var jo noget. Og jeg satt nå med noen per nå helt havarerte reiseplaner for de neste dager. Og en for kvelden helt uoverstigelig ombookingsutfordring; som jeg etter litt arbeid med og noen overveielser over, fant at bare fikk få vente til den dag som kommer.

Jeg gikk så i baren og kjøpte øl og nötmix.